Hvor blir det av sommerfuglene?

På Brønnøya i Oslofjorden er det registrert 147 rødlista arter som kan miste sine leveområder. Den største trusselen er utbygging.

Tekst og foto: Mari Valen Høihjelle. Fjell og Vidde 5/2016.

Sol, sommer og summing. Masse summing. Rundt oss i den vesle blomsterenga, suser humler fra markblomst til markblomst. Alt er egentlig idyll her ute på Brønnøya, en bilfri hytte– og friluftsperle i Asker ved Oslofjorden. Det er ikke lett å se med det blotte øye, men noe mangler.

– Lakrismjeltblåvinge er én av artene som har forsvunnet fra området. Selv om sommerfuglen fortsatt har status som kritisk truet, frykter vi at den er utryddet i Norge. Også andre steder i verden er den i ferd med å bli helt borte, sier Christian Steel, biolog og generalsekretær i Sabima, som er en miljøorganisasjon som jobber for å bevare det biologiske mangfoldet i Norge.

Også andre arter står i fare for å lide samme skjebne. Bare på Brønnøya er det registrert 147 Rødlistearter. Disse trues fra flere hold, men den største trusselen er utbygging. I hytteparadiset har det vært langvarige arealkonflikter. Kampen står mellom naturhensyn på den ene siden og utbyggingsplaner på den andre.

– Artenes leveområder forsvinner, bit for bit. Cirka hver femte art i Norge står i større eller mindre grad i fare for å bli utryddet, sier Steel.

GLOBAL MASSEUTRYDDELSE

– Arter forsvinner rundt 1000 ganger raskere enn det som er normalt. Det er menneskeskapte endringer som truer eksistensen til verdens naturmangfold, sier Eivin Røskaft, evolusjonsbiolog ved NTNU.

Tap av leveområder, klimaendringer, forurensing, havforsuring, overhøsting og fremmede arter får katastrofale følger for mange dyr, fugler, fisk, insekter og planter. På verdensbasis er 22 784 arter utrydningstruet i 2015, ifølge Verdens Naturvernunion (IUCN). Det vil si at av de totalt 77 340 artene som IUCN har vurdert, står nesten én av tre i fare for å dø ut.

– Det vil ta millioner av år å få tilbake det artsmangfoldet vi nå mister. Jeg synes synd på barnebarna mine. 200 år fram i tid, tror jeg naturmangfoldet på jorda er veldig magert, sier Røskaft.

– Er det mulig å stanse masseutryddelsen?

– For å bremse eller stanse artstapet, må det gjøres drastiske grep globalt. Det kreves mye politisk mot å prioritere naturen over kortsiktige menneskelige behov og økonomiske interesser. Hvis kunnskapsnivået og handlekraften blant politikere og folk flest ikke øker, vil artstapet bare akselerere.

Lakrismjeltblåvinge er en av våre to mest sjeldne sommerfugler og kan dø ut i Norge.
Lakrismjeltblåvinge er en av våre to mest sjeldne sommerfugler og kan dø ut i Norge. Foto: Christian Steel

2355 NORSKE ARTER TRUET

Også i Norge er naturmangfoldet under hardt press. Av de 20 195 artene på Fastlands-Norge og i norske havområder som Artsdatabanken har vurdert, har 4438 havnet på Norsk rødliste for arter 2015. Dette vil si at én av fem arter har i varierende grad risiko for å dø ut i Norge. Av alle rødlisteartene har 2355 arter havnet i gruppen truet, 241 kritisk.

I 9 av 10 tilfeller er det såkalte arealendringer som truer artsmangfoldet i Norge, ifølge Artsdatabanken. Bygging av veier, kraftgater, boliger, hytter og næringsbygg, i tillegg til landbruk, skogbruk, drenering og oppdemming av elver og vann er inngrep som gjør at habitater forsvinner eller forandres dramatisk.

– Bildet er enkelt: Også denne regjeringen fører en arealpolitikk som fører til artstap i Norge. For å stanse trenden må hensynet til enkeltarter veie mye tyngre i spørsmål om arealbruk, mener Rasmus Hansson, talsperson og stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Norge har forpliktet seg til å stanse alt tap av dyre– og plantearter innen 2020. I vår ble stortingsmeldingen «Natur for livet» vedtatt. Dette er en handlingsplan for hvordan vi skal nå det internasjonale målet.

– Skal tapet av naturmangfold reduseres innen 2020, må det høyere ambisjoner til enn dagens naturmangfoldmelding. Større naturområder må vernes og vi må satse mer på restaurering av natur. Vi kan ikke fortsette å tro at det å ødelegge natur er gratis, mener Hansson.

Også WWF etterlyser kraftigere politiske grep:

– Det trengs mer penger til miljøverntiltak, høyere prioritering av natur– og miljøhensyn ved for eksempel utbyggingsvedtak, mer vern av skog og marine områder, samt en kraftinnsats for å stanse klimaendringer, sier Nina Jensen i WWF.

HVA BETYR EN SOMMERFUGL?

På Brønnøya vandrer vi forbi store hager. Christian Steel i Sabima bærer en sommerfuglhåv i hånden. Selv om håpet trolig er ute for lakrismjeltblåvingen, håper han få øye på en annen sommerfugl, den sterkt truede heroringvingen.

– Hvorfor er den egentlig så viktig å ta vare på?

– Vi vet ikke alltid akkurat hvilken funksjon hver enkelt art har i et økosystem. Arter har ofte unike egenskaper, men like viktig er samspillet de har med andre arter i naturen rundt seg, forklarer Steel.

Hele økosystemer svekkes når arter blir borte. Steel sammenlikner tap av arter med å plukke steiner fra en steinmur: Kanskje tåler den at du tar ut noen, men før eller siden vil større deler av muren kollapse.

– Hvis en såkalt nøkkelart forsvinner, skaper det ubalanse nedover i økosystemet og naturmangfoldet svekkes, forklarer evolusjonsbiolog Eivin Røskaft ved NTNU, og viser til et godt kjent rovdyreksperiment fra USA. Ulven ble reintrodusert i Yellowstone nasjonalpark i 1995 – etter 70 års fravær. I mellomtiden hadde imidlertid elg og hjort hatt fritt spillerom. Dette førte til overbeite, som igjen gjorde at arter som levde i bunnvegetasjon ble borte.

– Comebacket til ulven reduserte hjortedyrbestanden, som igjen gjorde at en rekke fugler, planter og småpattedyr kom tilbake fordi busker og kratt fikk vokse. Det er viktig å bruke mer ressurser på kunnskap om hvilke konsekvenser artstap har, spesielt siden rovdyrene står i fare for å utryddes i Norge, mener Røskaft.

Christian Steel har funnet et eksemplar av den truede heroringvingen.
Christian Steel har funnet et eksemplar av den truede heroringvingen.

MISTER NATURTJENESTER

Rynkeroser, lupiner, kanadagullris og russesvalerot. Christian Steel gremmes over de svartelistede hageplantene vi passerer på Brønnøya. Disse utgjør en økologisk risiko for stedegne arter.

– Noe folk flest kan gjøre for naturmangfoldet er å la deler av plenen gro – og la den bli full av markblomster, sier biologen.

Han forteller om grunnleggende argumenter for biologisk mangfold. Som artenes egenverdi – og alle godene vi mennesker får fra naturen: Frisk luft, ferskvann, mat, medisiner, brensel, ressurser til å bygge hus og skaffe energi, samt beskyttelse mot flom og uvær.

– Tap av arter kommer til å gjøre livet på kloden gradvis mer ubehagelig, tungvint og dyrt. Med klimatrusselen vi nå står overfor, er det spesielt viktig med et rikt naturmangfold. En artsrik natur er mer robust og gir mer stabile økosystemer – noe som vil være en viktig ressurs på en klode i dramatisk endring, sier Steel.

Det som bekymrer ham mest med dagens regjering er en arealforvaltning han mener prioriterer økonomiske interesser foran natur.

– Hovedtrenden er at lokal styring er viktigere enn langsiktig arealpolitikk, og bit-for-bit-ødeleggelse av natur øker i omfang. Vi trenger en langt strengere arealpolitikk for å bedre situasjonen til det biologiske mangfoldet. Vern av naturområder er også kjempeviktig, men ikke nok. For å bedre situasjonen til rødlisteartene må vi også restaurere naturen, for eksempel ved å få tilbake gammelskog, gjenoppta skjøtsel av kulturmark, gjenskape myrer, samt åpne opp bekkefar.

10 PROSENT SKOGVERN 

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er uenig i at arealpolitikken er for slepphendt i Norge.

– Det er helt riktig at arealendringer er hovedtrusselen mot naturmangfoldet. Det er derfor viktig å føre en konsistent arealpolitikk. Samtidig må hensynet til naturmangfold balanseres opp mot hensynet til andre samfunnsinteresser. Vi vurderer hver sak for seg, svarer Helgesen.

– Er det realistisk at dere klarer målet for 2020? Samme mål for 2010 ble ikke innfridd.

– Jeg arbeider hver dag for å nå det nasjonale målet for arter. Det er imidlertid et krevende og langsiktig arbeid. I Norge vil blant annet Artsdatabanken evaluere måloppnåelsen, sier statsråden.

Helgesen viser til en rekke tiltak i den nye naturmangfoldmeldingen, blant annet 10 prosent skogvern, handlingsplan for sjøfugl og prioritering av de sterkt og kritisk truede artene i Norge.

FORSIKTIG OPTIMIST

– Oi! Der er den!

Christian Steel avbryter seg selv midt i et resonnement. Han spretter bortover blomsterenga i Viernbukta naturreservat på Brønnøya, før han løfter sommerfuglhåven og sveiper den raskt gjennom lufta. Svosj! Han titter ned i håven, lyser opp, gransker fangsten: Et lyst levende eksemplar av den sterkt truede heroringvingen.

– Selv om trenden for de truede artene generelt er negativ, opplever jeg at lover, regler og forståelsen for biologisk mangfold langsomt blir bedre. Selv om det er langt igjen, er jeg forsiktig optimist. Hva som skjer, beror på oss, avslutter Steel.ge sjøfugler

Annonse

Skrevet av Elizabeth Schei 9. september 2016