Det store spleiselaget

Fønhuskoia ble til gjennom dugnad og spleiselag
Fønhuskoia ble til gjennom dugnad og spleiselag Foto: Thomas Mørch

Det er herlig å komme fram til en DNT-hytte og låse seg inn. Mange av oss tar det som en selvfølge. Andre spør: Hvordan er det mulig? Finansiering av hyttene er en av DNTs mest krevende utfordringer.

Det var jubel og glede da Fønhuskoia, en av de siste hyttene på DNT-stammen, ble åpnet i 2013.

– Flere år med planlegging og bygging har gitt et flott resultat, sier styreleder i Ringerikes Turistforening, Karsten Lien. Han er svært fornøyd med foreningens nyeste hytte i Vassfaret.

– Med Fønhuskoia er det blitt en forbindelse mellom Vassfaret og rutenettet videre mot høyfjellet. Hytta hadde mer enn 600 overnattinger i 2013. Det er bra, sier Lien.

Totalkostnadene ble 3,1 millioner kroner. Av dette dekket spillemidler 837 000, Olav Thons stiftelse 500 000, bidrag fra Sparebankstiftelsen Ringerike 350 000 og Sparebankstiftelsen DnB NOR 150 000 kroner. Egenandelen til Ringerikes Turistforening var 1,250 millioner, i form av oppsparte midler og en betydelig dugnadsinnsats.

– Vi telte 2000 dugnadstimer da prosjektet var ferdig, det vil si ca. 1,1 årsverk. Medlemmene var fantastisk flinke til å stille opp med hammer, sag og entusiasme. Flere kom langveisfra for å ta i et tak, noen helt fra Østfold, sier Lien.

Spleiselag

Fønhuskoia er et ganske typisk eksempel på hvordan nye DNT-hytter finansieres – gjennom spleiselag. Spillemidler kan dekke opptil en tredel av byggebudsjettet. Kommuner og fylkeskommuner, Olav Thons stiftelse, banker, fond og private givere bidrar også i mange tilfeller. Resten dekker medlemsforeningene selv. Men bygging er én ting – drift og vedlikehold noe ganske annet. Til det er det ingen  ekstern støtte å hente. Selv om det er stor dugnadsvilje rundt om i foreningene, kan det holde hardt å rekke over alt som må gjøres.

– Vi skulle gjerne sett at det var mulig å søke om spillemidler til større vedlikeholdsprosjekter også. Blant annet trenger koiene våre fra 1930-tallet opprusting, sier Karsten Lien i Ringerikes Turistforening. Foreløpig er det bare medlemskontingenten, betaling for bruk av hyttene og adskillige dugnadstimer som holder hyttene i gang.

– Mange lar være å betale medlemskapet det året de ikke skal bruke hyttene. Det er forståelig, men om alle tenker slik, vil det økonomiske fundamentet som holder hyttesystemet i gang, svekkes.

DNT har 493 hytter spredt over hele landet. De fleste er enten selvbetjente (med proviant) og ubetjente (uten proviant), mens 43 er betjente.  Mange av disse hyttene er gamle; flere ble bygget i fotturismens barndom på slutten av 1800-tallet. De store hyttene som Gjendesheim, Haukeliseter, Finsehytta og Gjevilvasshytta utgjør selve grunnstammen i DNTs hyttetilbud i fjellheimen.

Forventninger

Medlemmene forventer at det fins et tilbud om seng og servering der ingen skulle tru at nokon kunne bu eller bygge. Over tregrensa og langt utenfor allfarvei. I tillegg er det en slags nasjonal forventning om at hytte til hytte-tilbudet holdes i hevd slik at den tradisjonsrike, norske friluftslivshistorien føres videre. Men hva skjer når det knaker i hytteveggene, taket må skiftes og kjøkkenet renoveres?

– Kostnadene til å vedlikeholde og drifte de store, betjente hyttene er en av DNT-systemets største utfordringer, sier Sverre A. Larssen, daglig leder i DNT Oslo og Omegn, som eier ca. halvparten av de betjente hyttene i fjellheimen.

– Stadige krav fra myndighetene, som nye kjøkkenløsninger, bolig for betjening eller renseanlegg setter økonomien vår på prøve, sier Larssen.

– Er det urimelige krav?

– Nei, absolutt ikke. Men det koster. Og det er ikke alltid like lett å skaffe midler for å dekke kostnadene. Medlemskontingenten strekker ikke til.

– Hva kan konsekvensene bli?

– De minste, betjente hyttene er utsatt, disse kan bygges om til selvbetjeningshytter. Det gjør dem enklere å drive, men gir på langt nær samme opplevelsen å komme til og betyr et brudd med tradisjonene i området, sier Larssen og utdyper: – De betjente hyttene kan ikke holdes ved like på dugnad i samme grad som de uten betjening. Oppgaver som installering av renseanlegg, utskifting av oppvaskmaskin eller brannvarslingsanlegg må gjøres av profesjonelle. Vi står nå foran store rehabiliteringer av Krækkja og Finse, her har vi ikke finansieringen klar.

– Er det standarden som koster?

– Det har ikke skjedd så mye med standarden de siste årene. Men maten har fått et løft ved at vi har satset på god, lokal tradisjonsmat. Det meste av de økte utgiftene går til å tilfredsstille offentlige krav til bygningene.

– Noen hevder at hyttene er blitt hoteller?

– Da pleier jeg å svare: Hvilke hoteller har utedo eller do på gangen, sovesal, fellesdusj og én middagsrett å velge mellom? Vi er opptatt av å holde en god, men nøktern standard for gjestene våre.

Nasjonalanlegg?

De store, betjente hyttene vil fortsatt være en viktig del av DNTs hytte- og rutenett. Larssen mener de bør få endret status til nasjonale anlegg, på lik linje med utvalgte idrettsanlegg. Nasjonalanlegg som Holmenkollen i Oslo og Granåsen i Trondheim, får spillemidler også til vedlikehold.   

– For å kunne føre en viktig norsk friluftstradisjon videre håper vi at våre store turisthytter kan betraktes som anlegg av nasjonal karakter. Økte ressurser må til for å kunne opprettholde tilbudet. Vi klarer det ikke alene, sier Larssen.

Det er Kulturdepartementet som har ansvaret for tildeling av spillemidlene og vurderer hva som er nasjonalanlegg. Ekspedisjonssjef Marit Wiig sier at  friluftsliv ikke vil omfattes av en nasjonalanleggsordning.

– Nasjonalanlegg skal brukes til presentasjon av internasjonal elite-idrett, og være arena for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge, sier hun.

I årenes løp er det flere private givere som har bidratt med midler til bygging av nye hytter. Et ferskt eksempel er Kvitlen i Ryfylkeheiene, en av Stavanger Turistforenings nye selvbetjeningshytter som skal bygges i sommer. Her har oljeselskapet Total gitt 2,5 millioner, nesten halve byggesummen. Men ikke alle har oljeselskap i nærheten som gir så romslige summer. Likevel kan foreningene noen ganger få seg noen skikkelige positive overraskelser: Rett før jul mottok DNT Oslo og Omegn én million kroner av et medlem som ville støtte byggingen av en hytte i Østmarka.

Kronerulling

Kronerullinger og gaver har alltid gitt kjærkomne tilskudd til Turistforeningen. Men det var først da spillemidlene (den gang tippemidlene) kom i 1978 at ble det mulig å bygge  mange hytter i fjellet og utvide rutetilbudet, sette opp sikringshytter og gjøre dagsetappene kortere.

– Spillemidlene har vært veldig viktige for oss. Men med dagens regelverk gis det ikke spillemidler til overnattingshytter i nærområdene.  Der har vi en utfordring økonomisk, sier Larssen.

Marit Wiig i Kulturdepartementet kan ikke varsle noen endringer i regelverket.

– I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen  "Den norske idrettsmodellen” fra 2012 sluttet Stortinget seg til at tilskuddsordningen til anlegg for friluftsliv i fjellet videreføres. Det foreligger ikke planer for utvidelse av ordningen, sier Wiig.

De siste årene har turer i nærmiljøet vært et satsingsfelt for turistforeningene og turlagene i hele Norge. Det har blitt bygget og restaurert mange hytter nær byene, til glede for folk flest og for folkehelsen. Sverre A. Larssen forteller om mange nye markahytter de siste årene. 

– Hvordan finansieres disse hyttene?

– Vi søker støtte over alt hvor det er mulig, blant annet fra Olav Thons stiftelse, fra den aktuelle kommunen eller via kulturminneordninger. Det meste betaler vi selv, sier Larssen. 

– DNT får stadig flere hytter – hvor nødvendig er det?

– I fjellet er det faktisk ikke mange flere hytter enn før. De aller fleste er erstatninger for nedlagte seterkvarterer. Det er i all hovedsak i nærområdene at økningen av antall hytter har skjedd.   

Vil du vite mer om hvordan spillemidlene fra Norsk Tipping fordeles kan du lese mer her. 

Annonse