Fjellvettregler for en ny tid

Fjellvettreglene anno 2016 er tilpasset dagens bruk av fjellet.
Fjellvettreglene anno 2016 er tilpasset dagens bruk av fjellet. Foto: Harald Undheim

Endret bruk av fjellet har ført til dødsulykker og flere redningsaksjoner de siste årene. DNT og Røde Kors har nå modernisert Fjellvettreglene.

De siste 10 årene har det skjedd en stor endring i friluftslivet i Norge: Stadig flere oppsøker bratt terreng på ski, og utsetter seg selv og andre for skredfare. Vinteren 2014/15 omkom fire skiløpere i snøskred. 117 personer var involvert i nestenulykker. I tillegg er det mange ulykker som ikke registreres, ifølge skredvarslingstjenesten varsom.no.

– Toppturer med randoneeutstyr har blitt den nye folkesporten. Der det tidligere var vanlig å gå rundt, går vi nå over. Fjellvettreglene må favne moderne bruk av fjellet, sier skredekspert Markus Landrø i NVE. Sammen med Mats Hjelle, Julia Fieler og Bjørn Arild Fjeldsbø fra Røde Kors, Jørgen Moland og Anne-Mari Planke fra DNT og fjellklatrer Cecilie Skog, har Landrø sittet i ekspertgruppen som har diskutert, revidert og modernisert fjellvettreglene.

– Så vidt vi vet er Norge den eneste nasjonen i verden som har fjellvettregler. Norge er en fjellnasjon og bruken av fjellet er allmenn. Forholdet mellom fjellet og folket er ytterligere befestet gjennom at vi har disse rådene for sikker og trygg ferdsel – og det er vi stolte av. Helt siden de ble laget på 50-tallet har Fjellvettreglene forebygget ulykker i fjellet. De første reglene ble laget for en tid da folk i hovedsak fulgte kvistet løype og gikk fra hytte til hytte, men en omveltning er på gang, sier Anne-Mari Planke, som har vært sekretær for ekspertgruppen.

– Utstyret i dag er bedre, flere av oss legger turen til bratt terreng, teknologien er ny og kunnskapen i turbefolkningen en annen. Fjellvettreglene må gjenspeile 2016 og se framover, understreker hun.

De viktigste endringene

For gruppen er disse de to viktigste nye fjellvettreglene: «Tilpass turen etter evne og forhold» og «Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is».

– De gamle reglene viste ikke til det ekspertgruppa oppfatter som essensen i friluftslivets sikkerhetskultur:

Turplanlegging etter mantraet «Velg tur etter evne og forhold». Fjellvett anno 2016 må formidle denne kulturelle kompetansen som så lenge har bidratt til å holde ulykkestallene lave i Norge, forklarer Jørgen Moland i DNT. Julia Fieler i Røde Kors forklarer hvorfor trygge veivalg og skred er kommet med:

– Vi vil ikke fraråde folk å gå i bratt terreng, det gjør jeg selv på mange av fjellturene mine. I stedet legger vi vekt på at du skal ha erfaring fra og kunnskap om det du holder på med. Se Fjellvettreglene som en oppskrift for en vellykket og sikker tur.

Norsk kulturarv

Diskusjonene har gått i mange turmiljøer det siste året. Nyheten om at de ikoniske, norske fjellvettreglene skulle oppdateres og fornyes, skapte bruduljer. Hvem kunne finne på å røre norsk kulturarv, Severin Suveren og regelen om å aldri gå alene på tur? Regler som for mange nordmenn har vært like viktige som de ti bud, og som har vært trykket på sengetøy, temperaturmålere, postkort og kaffekrus. – Vårt mål har vært å endre de gamle fjellvettreglene til råd som brukes aktivt ved turplanlegging og underveis i fjellet, sier Jørgen Moland. For fjellklatrer Cecilie Skog har det vært en ære å være med i ekspertgruppen.

– I hele mitt turliv har jeg forholdt meg til fjellvettreglene, som en del av oppdragelsen. De har sin historie og vi har tilnærmet oss oppgaven med respekt og ydmykhet, forteller Skog.

– Underveis har vi hatt mange lange og gode samtaler, med mye flisespikkeri uten stor uenighet. Det viktigste har vært å finne formuleringer om hva du skal gjøre på tur, og kutte ut alt du ikke skal.

Flere dødsulykker

De første rådene for trygg og sikker ferdsel i fjellet kom allerede i 1934, i DNTs bok «Til fjells på ski – håndbok for høifjellsskiløpere». Her påpekes det at: «Naturen og naturkreftene er vi like prisgitt nu som menneskene var det før. (..) Alle som vil nyte fjellets gleder – må også lære å møte fjellets farer.» Etter krigen ble det stadig mer populært å dra til fjells. Som følge av flere dødsulykker på påsketurer utarbeidet DNT og Røde Kors ni fjellregler i 1952. Disse ble revidert og fornyet etter ulykkespåsken i 1967 da femten frøs i hjel og to døde i snøskred. Organisasjonene laget i fellesskap brosjyren «Velkommen til fjells ..., men ta ansvaret selv». – Fjellvettreglene anno 2016 er et verktøy for å kunne gjennomføre en trygg og god tur for alle som er med. Forskjellen mellom de gamle reglene og de nye er selve innfallsvinkelen, sier Mats Hjelle i Røde Kors.

– Ulykker og redningsaksjoner i fjellet kan unngås om du bruker fjellvettreglene. I de nye reglene legger vi stor vekt på at hver og en må vurdere hele veien – fra planleggingsfasen til du er hjemme igjen. Tidene endres, nye generasjoner drar på tur og ikke alle får overført erfaring fra foreldre og familie slik flere fikk før, utdyper Hjelle.

900 innspill

Påsken 2015 ba nettstedet UT.no om innspill til hvilke fjellvettregler som skulle fornyes eller tas helt bort, da organisasjonene var i startgropen på revideringsarbeidet. Det kom inn over 900 forslag til endringer.

– Hvor viktige har innspillene fra UT.no vært?

– Engasjementet er veldig verdifullt, og en bekreftelse på at modernisering er nødvendig, sier Anne-Mari Planke i DNT. Ekspertgruppen har gått grundig gjennom alle innspillene og brukt dem aktivt. Det var mange fornuftige innspill. De nye fjellvettreglene kommer med to nivå. Første nivå er selve regelen, mens andre nivå gir veiledning og utdypning. To regler er helt borte: «Gå ikke alene» og «Lytt til erfarne fjellfolk». – Mange, inkludert meg selv, liker å gå turer i fjellet alene. Det gir økt sikkerhet å være flere sammen, dersom du går alene må du legge inn større sikkerhetsbuffer og vise ekstra varsomhet. Denne typen regler har vi forsøkt å endre til å bli råd om hva vi bør tenke på og vurdere, sier Hjelle.

Regelen om å lytte til erfarne fjellfolk er borte. Hvorfor det?

– Ordlyden er borte, men ikke meningsinnholdet. I informasjonssamfunnet søker vi kunnskap og informasjon mange steder. Bestyreren på fjellhytta kjenner kanskje ikke skredfaren i fjellet. Det sjekker vi på varsom.no eller andre nettsteder. Selvfølgelig snakker vi også med de som bruker området, forklarer Markus Landrø. Mange ønsket en ny fjellvettregel for toppturer, gjerne i kombinasjon med ordene «bratt terreng» og «skred». Også aktiviteter som kiting,

off-pistekjøring, basehopping og klatring var nevnt, fordi en fjelltur ikke nødvendigvis er en skitur.

– I en av de nye reglene er hensyn til isvarsel med. Hvorfor det?

– Vi må alltid vurdere isen om du skal gå ut på isen. I Norge har vi også mange vann og vassdrag som er regulerte, og dette krever ekstra varsomhet. Med snøfattige vintre er det også stadig flere som prøver turskøyting. Varsomhet og trygge veivalg gjelder, selv om vi ikke er i fjellet, sier Planke.

Her finner du de nye Fjellvettreglene. 

Mange redningsaksjoner

De siste årene har det vært en stor økning i antall redningsaksjoner, noe som i stor grad skyldes at folk er dårlig forberedt for turen de har lagt ut på. Det har ikke minst redningsmannskapene i Røde Kors fått merke: Vennegjengen på topptur som overser at det drønner i snøen. Fire omkommer i snøskred. Tre franskmenn hentes forkomne ned fra Trolltunga av redningshelikopter. De visste ikke nok om norske forhold og turen på forhånd. 

– Det viktige med fjellvettreglene er å forstå dem, og kunne bruke dem riktig. Uansett hvor du skal og hvor lenge du har tenkt å være borte må du være forberedt og innstilt på at turen kan få en annen vending enn planlagt, sier Bjørn Arild Fjeldsbø i Røde Kors. Fjellvettregelen «Det er ingen skam å snu», beholdes. Dette er en regel som virkelig har fått fotfeste, og som brukes i alle slags sammenhenger. Allerede i håndboka fra 1934 var det uttalt at «Det kan gå lang tid før en kommer frem, hvis det skjer i det hele tatt; det er tungt å gå mot uværet, sekkene blir våte og tunge, skiene henger ...

Råd: Vær ikke redd for å vende tilbake. Stans i tide.»

– Å velge å snu før man har nådd målet, er ikke enkelt, men av og til er det ikke annet å gjøre. Kanskje noen ser det som et nederlag, men alternativet om å aldri komme hjem er så mye verre, sier Fjeldsbø.  De fleste drar til fjells med telefoner i lomma og GPS i hånda, men teknologi er ikke nevnt med et ord i reglene.

– I fjellvettregel nr. 5 sier vi: Ta med nødvendig utstyr for å hjelpe deg selv og andre. Dette innebærer at du før turen må stille deg spørsmålet: Hvilket utstyr er nødvendig på denne turen? Er det dekning? Trenger jeg vindsekk? I dette punktet ligger det vesentlige: Selv på kortere turer i vinterfjellet skal du ha med det utstyret du trenger for å klare deg selv og kunne hjelpe andre, sier Jørgen Moland fra DNT.

Ingen revolusjon

Ekspertgruppen har fjernet rådet om å grave seg ned i tide. I fjellvettregel nr. 9 heter det «Spar på kreftene, søk ly om nødvendig». – Å søke ly handler om å ta konsekvensen av situasjonen du og gruppen din har havnet i, både vinter og sommer. Du kryper inn i vindsekken, graver deg ned om det er snø eller går ned fra fjellet og inn i skogen, i tide, forklarer Jørgen Moland fra DNT.

– Hvordan vil de reviderte reglene endre våre turvaner?

– De skal ikke føre til revolusjon i bruken av fjellet, og vil på ingen måte begrense folks ferdsel i naturen. Målet er at du som skal på tur finner riktig turmål, på riktig dag, med riktig gruppe og tar med riktig utstyr, sier Markus Landrø på vegne av ekspertgruppen.

Bred enighet

– Fjellvettreglene skal være oppdaterte, tilgjengelige og relevante slik at vi bidrar til å redusere fare og skader, men også redder liv, sier generalsekretærene i Røde Kors og DNT, Åsne Havnelid og Nils Øveraas.

FJELLVETTFAKTA

1934 – DNT gir ut håndboken «Til fjells på ski» med gode råd om bruk av kart og kompass, bekledning, førstehjelp og fjellets farer.

1952 – På grunn av flere tragiske dødsfall i fjellet i påsken 1950 lager Røde Kors og DNT brosjyrene «Respekt for fjellet» og «De 9 fjellreglene».

1967 – 17 mennesker omkommer i uvær og skred. Tragedien fører til stor debatt om sikkerhet i fjellet. DNT og Røde Kors starter kampanjen «Velkommen til fjells – men ta ansvaret selv»

1989 – Den eplekjekke skiløperen Severin Suveren dukker opp på TV og lærer oss å huske fjellvettreglene. Severin Suveren klarer seg fordi lykken er bedre enn forstanden.

2010 – 9 skiløpere omkommer i snøskred. Fjellfolk er bekymret over utviklingen og vil at skredkunnskap skal innlemmes i Fjellvettreglene. Bruken av fjellet har endret seg, og stadig flere oppsøker bratt friluftsliv.

2016 – DNT og Røde Kors aktualiserer Fjellvettreglene. I de nye reglene er hensyn til skred tatt med.

Annonse

Skrevet av Julie Maske 15. februar 2016