Godtar ikke at villmark forsvinner

Den Norske Turistforening mener den siste villmarken må kartlegges, for å skaffe kunnskap om hvilke områder man er nødt til å ta vare på.
Den Norske Turistforening mener den siste villmarken må kartlegges, for å skaffe kunnskap om hvilke områder man er nødt til å ta vare på. Foto: Hallgrim Rogn

Villmarkspregede naturområder forsvinner raskere enn noen gang, viser ferske tall fra Miljødirektoratet. DNT krever nå at myndighetene bevilger penger til å kartlegge den siste, urørte naturen.

- Dersom villmarkspregete naturen blir borte, er det dessverre som regel borte for godt. Tallene vi legger frem nå viser et betydelig press på de større, sammenhengende naturområdene. Ellen Hambo, direktør i Miljødirektoratet.

På 1900 tallet var 50 prosent av Norges natur uten inngrep. I dag har vi kun 12 prosent med urørt natur igjen.



-    Vi kan ikke akseptere at landskapet ødelegges helt tilfeldig. Nå må vår siste villmark kartlegges, sier Berit Kjøll, styreleder i Den Norske Turistforening.

Kartene over villmarkspregede naturområder benyttes først og fremst til å dokumentere utviklingen av inngrep over tid. Den Norske Turistforening etterlyser derfor midler slik at myndighetene kan kartlegge verdifull natur.  En rapport fra Miljødirektoratet viser at det kun vil ta to år og koste fem millioner kroner å kartlegge det norske landskapet, men mangler midler. Skal Norges siste villmark bevares, kreves handling nå.

-    Det er lett å tenke at Norge har ubegrenset adgang på urørt natur, men det er ikke tilfelle. Vi trenger kunnskap om hvilke områder man er nødt til å ta vare på. Den største trusselen akkurat nå er vindkraft, sier Berit Kjøll.

Mister urørt natur for godt
Miljødirektoratet la i dag frem en ny rapport som viser at tapet av villmarkspreget natur har økt med drøyt 40 prosent sammenlignet med forrige kartleggingsperiode. Norge mistet 130 kvadratkilometer i perioden 2003-2007, til 183 kvadratkilometer i årene 2008-2012.

-    Dersom villmarkspregete naturen blir borte, er det dessverre som regel borte for godt. Tallene vi legger frem nå viser et betydelig press på de større, sammenhengende naturområdene, sier direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambo. 

Fakta:
Inngrepsfri natur og villmarkspreget natur
Inngrepsfri natur er områder som ligger en kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep. Tyngre tekniske inngrep inkluderer for eksempel veier, større kraftlinjer, jernbane og vassdragsutbygginger. Villmarkspreget natur er områder som ligger fem kilometer eller mer unna slike inngrep. Kilde: Miljødirektoratet.

Les Miljødirektoratets artikkel om hvordan villmarka vår krymper.

Annonse