Utvidet ulltest fra Fjell og Vidde

Med ullundertøy innerst er du kledd for å tåle en god porsjon kulde.
Med ullundertøy innerst er du kledd for å tåle en god porsjon kulde. Foto: Sindre Thoresen Lønnes

Skal du på tur i vinter er det liten tvil - ull innerst gir best komfort. Vi har testet det tjukkeste ullundertøyet. 

Hvorfor ull?

Til friluftsaktiviteter der man blir varm, svetter og stopper og blir kald, er den urgamle, norske tradisjonen med ull innerst aller, aller best. Grunner er at den isolerer brukbart også når den er fuktig. Ull transporterer bort svette ganske effektivt. Siden ull tørker langsomt hindrer den rask avkjøling. Ull motvirker dårlig lukt og kan brukes flere dager på rad uten å vaskes om plagget luftes om natta. Plaggene trenger ikke vaskes så ofte. Følg vaskeanvisningene på plaggeneog bruk alltid vaskemiddel for ull. Ulempene med ull er lavere slitestyrke enn kunstfiber og at den ofte er dyrere.

Klør det?

Ull fra merinosau er den mykeste og den eneste som brukes i undertøy. Velg de aller tynneste kvalitetene med fibertykkelse under ca. 19 micron om du har lett for å klø. Glattstikkete plagg med færrest mulig sømmer irriterer minst. Aller mest behagelig er ull blandet med silke. Også blanding med andre fiber kan redusere kløingen. Hvis du virkelig er allergisk mot ull, vil alle plagg der det minste ull kommer i kontakt med huden, irritere. Løsningen kan være å bruke tolagsull med mansjetter og linning av kunstfiber. Alternativt kunstfiberplagg innerst og ull utenpå. 

Vekten avgjør

Vi deler inn ullundertøy etter stoffvekta. Sommerull under 180 g/m2, helårsull 180-215 g/m2 og vinterull over 215 g/m2. Isolasjonsevnen øker med vekta, men er også avhengig av tråden, strikkemåten og stoffets struktur. Nettingstoffer, frottestoffer og løst strikkete plagg gir bedre isolasjon enn glattstrikkete plagg. De tar vi derfor med under vinterull. Helårsplagg kan fungere utmerket til sommerbruk. For en frysepinn kan vinterull være ok om sommeren, men for de fleste blir den for varm.

Nettingull 

Nettingundertøy er svært varmt i forhold til vekta når du har plagg utenpå. Lufta i hullene veier ingenting, men isolerer godt. Mye av svetten fordamper direkte fra den bare huden, så plaggene kjennes noe tørrere enn tettvevete plagg. Større masker øker funksjonaliteten. Det er lettere å få hull i nettingplagg og utseende gjør at de ikke er særlig egnet som inneklær. Omtrent alle nettingplaggene har felt med tettvevet stoff. Det gjør dem behagelige over skuldrene og akseptable å sprade rundt i. Devolds Wool Mesh er nærmest en krysning mellom glatt ull og netting når det gjelder utseende og funksjon.

Beste vinterulla

Det er liten forskjell mellom de fleste de glattstrikkete plaggene, omtrent alle er meget gode og så varme at de også funger fint som mellomlag. Aclimas Hotwool i frotte isolerer minst like godt som de tykkeste plaggene til tross for en høy andel kunstfiber. Stormberg Sota isolerer ikke like godt som de andre, men er ganske lik plagg i helårsull. Klør du svært lett har Bergans Krekling, Devold, Icebreaker og Moods of Norway aller tynnest ullfiber av de glattstrikkete. Men forskjellen mellom disse og de andre plaggene er svært liten. Brynjes nettingplagg har enda tynnere ullfiber. Nettingulla er like varm som den glatte ulla, tørker fortere og veier mindre. Den føles også noe tørrere i bruk, men ser ikke like bra ut. Alle typene er meget gode. Brynjes Wool Thermo er kanskje den varmeste og mest funksjonelle av dem mens Devold Wool Mesh nærmest er en krysning mellom glatt ull og nettingull, funksjons- og utseendemessig.

Klar for tur!
Klar for tur! Foto: Sindre Thoresen Lønnes

Annonse

Skrevet av Nils Bloch-Hoell 5. desember 2013