Turområder i fare

NY UTSIKT: Bjerkreimsheiene er et av områdene i Rogaland som er pekt ut for mulig vindkraftubygging, til tross for at NVE skriver at dette er et svært viktig friluftsområde.
NY UTSIKT: Bjerkreimsheiene er et av områdene i Rogaland som er pekt ut for mulig vindkraftubygging, til tross for at NVE skriver at dette er et svært viktig friluftsområde. Foto: Odd Inge Worsøe (montasje)

Populære turområder, urørt natur og stinettet rundt 30 DNT-hytter er inkludert i de 13 områdene som inngår i forslag til Nasjonal ramme for vindkraft.

TEKST: SILJE RØNNEBERG HOGSTAD OG TRYGVE SUNDE KOLDERUP
FJELL OG VIDDE NR. 3/2019

Turlag i hele landet har vært nervøse for konsekvensene av arbeidet med Nasjonal ramme for vindkraft på land, gjort av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I april ble forslaget presentert og sendt ut på høring. 43 analyseområder er redusert til 13, men alt tyder på at de som er opptatt av å verne om urørt natur, vil ha mye å gjøre i månedene fram mot høringsfristen 1. oktober.

Halvparten av områdene er definert som urørt natur, og mange etablerte rute- og hyttenett befinner seg innenfor de utpekte arealene. På de neste sidene får du reaksjonene fra DNTs turlag i de 13 områdene som NVE nå har utpekt som «mest egnet for ny vindkraftutbygging i Norge».

FINNMARK: Utfordrer reindriften

Porsangerhalvøya.
Porsangerhalvøya. Foto: Fotograf: Eivind Haaberg

Porsangerhalvøya i Finnmark er det nordligste området som inngår i Nasjonal ramme. Her er 74 prosent av det inkluderte området definert som urørt natur.

– Området er urørt og villmarkspreget, men det er ikke ubrukt. Vindkraftutbyggingen vil kunne skape store utfordringer for den samiske kulturen og for reindriften. Porsangerhalvøya er dessuten et viktig jaktområde. Og den europeiske langturruta E1, som strekker seg fra Nordkapp til Sicilia, går gjennom det utpekte området, sier styreleder Heidi Holmgren i Nordkapp og Omegn turlag.

Også i Hammerfest og Omegn turlag, som ligger i den sørvestlige delen av området NVE har utpekt, har det vært reaksjoner. – I Hammerfest har vi i lang tid hatt mye å gjøre med Equinor. De er i dag verdensledende på vindkraft til havs, en teknologi som er i sterk utvikling. Vi skjønner derfor ikke hvorfor man må gjøre de enorme inngrepene på land og ødelegge så mye natur, sier styreleder Trond Hansen i turlaget.

MIDT-NORGE: Landsdel under press

Dette er totalt ødeleggende for opplevelsen av Fjordruta. Frode Støre Bergrem, Trondhjems Turistforening

I Trøndelag kunne man knapt tro sine egne øyne da forslaget ble presentert og det viste seg at 3 av de 13 utpekte områdene er foreslått lagt til regionen.

– Dette utgjør hele 40 prosent av det samlede arealet i Nasjonal ramme, forteller Frode Støre Bergrem i Trondhjems Turistforening.
– Med tanke på at Trøndelag allerede er et av de områdene med flest innvilgede konsesjoner, hele 20, er det katastrofalt at vår landsdel nå kommer til å få enda mer press på seg. De fleste av allerede utbygde og vedtatte vindkraftanlegg ligger utenfor vindkraftområdene som nå er foreslått. Denne landsdelen tåler ikke ett eneste område til med vindkraft.

Bergrem forteller at både lokale og regionale friluftsområder kan gå tapt.

– Mange i Trøndelag har sterke bånd til Geitfjellet i Namdalen, Rensfjellet, Ruten og Hemnkjølen. Dette er populære dagsturmål som alle ligger i de foreslåtte områdene. Også to av turene på DNTs liste over de ypperste langturene i Norge, er truet. «Norge på tvers» mellom Stjørdal og Sylan, og «Fjordruta» som går fra Kristiansund, inn i Trøndelag og så ut igjen mot kysten, er to av de fineste ukesturene du kan oppleve her i landet. Nå ser vi at turgåere i framtiden kan måtte gå gjennom vindkraftanlegg på disse turene.

Også i nabofylket i sør, har reaksjonene vært sterke.

– Vi har reagert med vantro, og er sterkt kritisk til NVE sitt forslag. Dette er totalt ødeleggende for opplevelsen av «Fjordruta». Det er en veldig populær rute, både for familier og tilreisende, og nesten alle de 12 hyttene langs ruta blir berørt, sier Harald Oppedal, daglig leder i Kristiansund og Nordmøre Turistforening.

MØRE OG ROMSDAL: Avventende på Sunnmøre

På kysten av Søre-Sunnmøre har NVE pekt ut et område mellom Nordfjord og Ålesund.

– Til tross for at området både har mye urørt natur og at deler av det er populært for friluftsliv, har det ennå ikke vært den samme motstanden her som det man har sett mange andre steder i landet, sier Linda Flem, daglig leder i Ålesund og Sunnmøre Turistforening.

– Hva skyldes det?

– Vi tror reaksjonene kommer når søknadene blir lagt frem og folk skjønner at det vil berøre dem, sier Flem.

SOGN OG FJORDANE: Utbygging på snaufjellet

Jeg tror den urørte naturen er en av grunnene til at mange velger å bo her Ron Overdevest, Sogn og Fjordane Turlag

Leder i Naturvernutvalget i Sogn og Fjordane Turlag ser for seg intensivt arbeid fram mot høringsfristen.

– Vi planlegger to regionale møter for å få folk til å skjønne konsekvensene, sier Ron Overdevest.

Et av de utpekte områdene går fra Sognefjorden og nordover til Førdefjorden. Store deler av området er definert som urørt natur, og mye er snaufjellsområde.

– Området er jomfruelig, og samtidig er skoggrensen lav. Konsekvensene av vindkraftutbyggingen vil derfor være veldig godt synlig. Jeg tror den urørte naturen er en av grunnene til at mange velger å bo her. Nå må vi vekke folk og få dem til å forstå at dette er noe som kan forsvinne, sier Overdevest.

HORDALAND – Tør ikke glede oss over Stølsheimen ennå

Stølsheimen. Foto: Hild Fjermestad Aase
Stølsheimen. Foto: Hild Fjermestad Aase

Et av områdene som i forkant av framleggelsen fikk størst oppmerksomhet, var Stølsheimen, fjellområdet som er avgrenset i nord av Sognefjorden og i sør av Vossefjellene. Da det ble kjent at selskapet Norsk Vind Energi AS planlegger et av Europas største landbaserte vindkraftanlegg i dette viktige friluftsområdet, mobiliserte Bergen og Hordaland Turlag for fullt, blant annet gjennom informasjonsfilmer på kino og med en protestmarsj hvor over 500 møtte opp.

I det nye forslaget fra NVE er Stølsheimen holdt utenfor det utpekte området.

– Vi ser likevel ingen grunn til å slippe jubelen løs, sier naturvernansvarlig Nicholas Rodriguez i Bergen og Hordaland Turlag.

– Dette er et forslag fra NVE, og det gjenstår en høringsprosess før politiske myndigheter fastsetter det endelige resultatet. De utpekte områdene er riktignok nedskalert i forhold til de opprinnelige analyseområdene, men konsekvensene er fortsatt store for naturmangfold, landskap, friluftsliv og naturbasert reiseliv.

– Vi må også være klar over at NVE foreslår at kartet skal oppdateres ved behov – da åpnes det potensielt for at nytt areal kan legges inn under «rammen», og vi kan få en omkamp om areal på lengre sikt. Områder som Fjonfjella, Blåfjellet og Kalvedalshytta ligger alle innenfor det utpekte området. Og selv om vi jo er glade for at Stølsheimen er spart i forslaget, har man pekt ut områder med store natur- og friluftsverdier som ligger tett opptil. Områdene henger jo sammen, og som eksempel er den populære turruta fra Andvik gjennom Kalvedalen og inn i Stølsheimen, berørt. NVE har også pekt ut områder i Sunnhordaland som ligger tett på Folgefonna nasjonalpark.

ROGALAND: Industripark i Bjerkreimsheiene?

Tomannsbu i Ryfylkeheiane.
Tomannsbu i Ryfylkeheiane.

Mønsteret med forsiktig optimisme etterfulgt av skuffelse, går igjen. Anne Katrine Lycke i Stavanger Turistforening forteller at rogalendingene er dypt bekymret.

– Ved første øyekast var det en ørliten lettelse for oss at Lysefjordområdet var tatt ut, men deretter er vi blitt mer og mer sjokkerte over innholdet i Nasjonal ramme, forteller hun.

– Forslaget inkluderer deler av selve indrefileten i STFs virksomhet, nemlig Bjerkreimsheiene, et svært viktig og nært fjellområde for store deler av befolkningen i Stavanger og Sandnes og sørover på Jæren. STFs rutenett med turistforeningshyttene Tomannsbu, Støle og Kvitlen ligger innenfor området. Nasjonal ramme peker på krevende topografi og stort konfliktnivå med viktige frilufts- og reiselivsinteresser i området. Vi kan bekrefte begge deler; dette er et kupert fjellterreng med ujevn topografi og masse små og store vann. Kvisladalen er en frodig dal med en rik kulturhistorie. En skikkelig naturperle.

– Som i Trøndelag har vi i Rogaland allerede en massiv utbygging av vindkraft. Mange anlegg er bygget, og flere har fått konsesjon, forteller Lycke.

– Naturinngrepene i våre kuperte heier er blitt betydelig større enn de fleste kunne forestille seg for noen år siden. Det er opprørende å se hvordan veianlegg, skjæringer og fyllinger stadig reduserer verdifulle naturområder til industriområder. I og med at arealene er så store, kan man innimellom få følelsen av at dette nærmest er en krigserklæring mot norsk natur. Vi vil kjempe for Bjerkreimsheiene med de midlene vi har, men opplever samtidig at det er uhyre viktig at hele landet står samlet. Selv om Bjerkreimsheiene og Sirdalen er viktigst for oss i Rogaland, betyr også Hardangerfjorden, Sognefjorden og Telemark mye for oss, mener Sandvik.

SØRLANDET: Vindmøller i alle retninger fra Himmelsyna

Støttemarsj på Svaba i Evje.
Støttemarsj på Svaba i Evje. Foto: Øyvind Bruce

Også sør i landet undrer man seg over at det skal «virke konfliktdempende» å konsentrere så store deler av de utpekte områder, til noen få steder. Bjørn Andersen-Steinsland, daglig leder i DNT Sør, forteller at 23 prosent av de utpekte områdene er lagt til Agder.

– Det er snakk om steder som er viktige turområder for alle sørlandsbyene, med mange turstier og skiløyper. Det svært populære skiområdet Høgås, hvor vi blant annet arrangerer «Kom deg ut-dagen», er berørt. Oggevann, et fantastisk vann for padling, likeså. Vår ubetjente hytte Tjønndalen er havnet rett i utkanten, stien fra Riksvei 9 til hytta går gjennom området. Og turområdet med det beskrivende navnet «Himmelsyna» – her vil man potensielt kunne se vindturbiner i alle himmelretninger.

– Om det utpekte området i Aust-Agder sier NVE at nettkapasiteten er dårlig og at det defor kan være nødvendig å bygge ut relativt mye vindkraft for å dekke inn utbyggingskostnadene. Det er derfor ikke rart at vi er bekymret for at Agders vakre og viktige natur skal bli omgjort til et industriområde, sier Andersen-Steinsland.

VESTFOLD, BUSKERUD OG TELEMARK: – Vil gjøre kjerneområdet vårt ubrukelig

Selv om arealet er lite i utstrekning, fremstår det i stor grad som urørt. Ulf Rødvik, Tønsberg og Omegn Turistforening

Grenseområdene mellom Telemark, Buskerud og Vestfold er ett av tre østlandsområder inkludert i forslaget. Ulf Rødvik i Tønsberg og Omegn Turistforening provoseres av at gode produksjonsforhold og god nettkapasitet, i rapporten trumfer det faktum at «flere deler av området er utfarts-/markaområder med merkede løyper som brukes hele året, og som er viktig for flere byer rundt området».

– Selv om vi i Tønsberg og Omegn Turistforening er glade for at selve Skrimfjellet er ekskludert fra området, er grensa trukket svært tett opptil Skrim. Det åpnes for utbygging av vindmøller helt fra Darrebu, sydover mot Prestseter og til Vindfjell, samt fra Merkedammen/Trollsvann og til langt syd for Heisetra. Dette er mye brukte områder hvor turistforeningen i Vestfold har mange mil med merkede turløyper. Så mye som fem hytter; Darrebu, Presteseter, Lindsverkseter, Trollsvannstua og Heisetra, ligger her, forteller Rødvik.

– Barnas Turlag og DNT ung legger de fleste av sine turer til området, i tillegg arrangeres «Kom deg utdagen» her både sommer og vinter. Selv om arealet er lite i utstrekning, fremstår det i stor grad som urørt. En utbygging av vindmøller vil gjøre området ubrukelig for vår aktivitet.

HEDMARK: Utbygging i urørt område

Femundsmarka. Foto: Maia Vardenær
Femundsmarka. Foto: Maia Vardenær

I Nord-Østerdalen i Hedmark er et snaut 1000 km2 stort skog- og fjellområde mellom Riksvei 3 og Femunden pekt ut. Dette til tross for at nettkapasiten er lav og vil kreve omfattende utbygging. Det utpekte området er viktig for villrein, og mye av arealet er definert som noe av det mest villmarkspregete vi finner i Norge.

– Vi mener det er viktig å ta vare på turområder der man fremdeles kan være alene. Lokalt er dette populære turmål, men vi er jo ikke så mange som bor her. Det at man kan være på tur uten å møte andre, har en veldig stor verdi. Nettopp derfor er dette noe vi ikke kan ødelegge, sier styreleder i DNT Nord-Østerdalen, Vigdis Vestby.

Godt synlige Elgspiggen (1604 moh.) og Sålekinna (1591 moh.) er to av toppene i området, som strekker seg inn mot Femunden. Totalt fire selvbetjente DNThytter ligger i eller på grensa til det utpekte området.

– Det er stort engasjement lokalt, men vi er et lite turlag, med små ressurser. Frem til høringsfristen vil vi forsøke å være delaktig i lokale prosesser og bidra med en høringsuttalelse, sier Vestby.

ØSTFOLD: Katastrofe for tur-knutepunkt

Byggingen vil kreve mye sprengning og store, irreversible naturinngrep. Kjersti Berg Sandvik, DNT Indre Østfold

– Østfold er et lite fylke, med mange mennesker og lite urørt natur. Vi må derfor ta vare på det vi har, sier daglig leder Kjersti Berg Sandvik i DNT Indre Østfold.

Med nær ni ganger så mange innbyggere som landsgjennomsnittet er friluftsområdene i Østfold viktig for mange. Likevel vurderer NVE et 213 km2 stort område i fylket som godt egnet for vindkraft, og at det potensielt er et lavere konfliktnivå her enn andre steder i landet.

– Tatt i betraktning hvor populært dette turområdet er, synes jeg det virker rart, sier Berg Sandvik. Fordi området har spredt bebyggelse og skogsvegetasjon, mener NVE at vindtårnene må bli høye.

– Det syns vi også er bekymringsfullt. Sånn vi har forstått det, vil de store tårnene kreve omfattende anleggsvirksomhet for at man i det hele tatt skal få plassert dem ut i terrenget. Byggingen vil kreve mye sprengning og store, irreversible naturinngrep.

Til høsten åpner DNT Indre Østfold den ubetjente hytta Arnbjørnrud, som blir liggende helt nord i det utpekte området.

– Dette er et populært turområde med milevis av tur- og skiløyper, og det er mye brukt til friluftsliv, jakt og fiske. Arnbjørnrud ligger som et knutepunkt i dette sti- og løypenettet, og det vil være en katastrofe for friluftslivet og brukerne av dette, dersom vindkraftverk i dette området blir en realitet, sier Berg Sandvik.

DETTE ER SAKEN:

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) laget et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land.

NVEs forslag består av to deler; et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft og et kart over de mest egnede områdene for vindkraft. Tanken er at det skal være «vesentlig vanskeligere å få konsesjon i et område som ikke er utpekt», men nasjonal ramme erstatter ikke dagens praksis med konsesjonsbehandling av alle søknader. Hvert enkelt prosjekt må fortsatt søke NVE om godkjenning, og konsekvensene for hvert prosjekt skal utredes grundig før konsesjon tildeles.

Mens det opprinnelige kartet over analyseområder inkluderte 43 områder over hele landet, er antallet områder i det ferdige forslaget redusert til 13, med et areal på 29 000 km2 . Dette utgjør snaut 10 prosent av Norges totale areal. Også innenfor hvert utpekte område finnes eksklusjoner, slik at netto størrelse på utpekt areal er omtrent 16 000 km2. Områdene er godt spredt i Norge, og berører alle fylker med unntak av Oslo, Akershus, Oppland og Troms. De fleste områdene ligger mellom kyststripen og høyfjellet. I Nord-Norge gjenstår kun ett av de opprinnelige analyseområdene, et relativt stort område i Finnmark.

Forslaget er nå ute på høring med frist 1. oktober

Skrevet av Elizabeth Schei 17. juni 2019