Vil sikre landskap mot utbygging

Helgelandskysten sett fra Sju søstre.
Helgelandskysten sett fra Sju søstre. Foto: Sindre Thoresen Lønnes

Den planlagte vindkraftutbyggingen i Norge truer Europas lengste, mest uberørte og unike kystlinje. Nå ønsker Turistforeningen å peke ut steder langs kysten som kan sikres mot utbygging.

Tenk på Norge. Hva er det første som treffer netthinnen din? Ser du for deg en langstrakt kyst med blankskurte svaberg og rosa lyngheier, der bølgene dunker inn og der du kan forestille deg verden slik den var fra dag èn, er du ikke alene.

Drøyt åtte av ti nordmenn mener fjorder og fjell er det gjeveste vi har å vise besøkende utlendinger, viser en spørreundersøkelse gjort av YouGov for Novasol før sommeren. Kultur og severdigheter settes på topp hos bare fem prosent av de spurte.

I tillegg bor omtrent 80 prosent av den norske befolkningen mindre enn 10 km fra sjøen. 

Plukke perler

Å skulle velge et landskap foran et annet er vanskelig. Mange av kystområdene er nære og kjære turområder for folk som bor der, mens andre steder også har nasjonal verdi. Men er det mulig å peke på Norges vakreste kystperler?

– Vi kan plukke ut steder som for mange betyr mye. Dette er viktig. Stadlandet, kysten på Jæren, Nordkapplatået, Sommarøya, Ytre Sogn, Helgelandskysten, Lofoten og Vesterålen. Da får vi om, ikke annet, områder vindkraftutbyggerne vet de må holde seg unna. Det vil være en start, sier Oddvin Lund, fagsjef naturforvaltning i DNT.

Lund er fagsjef innen naturforvaltning i DNT sammen med Kjartan Askim. De syns det er manglende vilje hos statlige myndigheter til å ta vare på norsk kystnatur, til tross for at den er svært viktig for nordmenns identitet.

Nært forhold

– Vi har et tett og nært forhold til kysten og kystlandskapet, men det er liten vilje hos myndighetene til å ta vare på disse landskapene, sier  Kjartan Askim, fagsjef naturforvaltning i DNT.

– Det finnes få nasjonalparker og landskapsvernområder i de lavereliggende kyst- og fjordområdene våre. Under 300 meters høyde er kun fem prosent av arealet vernet. 35 prosent av arealet over 900 meter er vernet, sier Askim.

Helt ytterst på kysten er situasjonen mest kritisk. De ytre kyststrøkene har aldri oppnådd samme status som vakre fjorder og høye fjell i Norge. De er i stor grad oversett, i sterk kontrast til i mange europeiske land, som i Danmark, Nederland og Belgia, hvor kystlandskap og lynghei ofte inntar en høy status og er tilsvarende vernet mot trusler og inngrep.

Internasjonalt ansvar

– Norge har faktisk et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta kystlyngheier, sier Askim. Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, men trues både av vindkraftutbygging, gjengroing og planting av såkalt klimaskog.

– Det er et forunderlig at kystens landskap, med øyer, holmer og skjær, små tettsteder og fjordmunninger, får så lite oppmerksomhet i nettopp Norge hvor kystkulturen har så dype røtter, sier Askim.

Ja til vindkraft

– Turistforeningen er opptatt av fornybar energi, og ønsker å bidra til å finne frem til bærekraftige og klimavennlige løsninger på mange av samfunnets utfordringer. Vi er ikke motstander av vindkraft, men mener utbyggingen bør styres slik at de mest konfliktfylte områdene skånes, sier Oddvin Lund, fagsjef naturforvaltning i DNT. Energiutredningen, som nettopp har vært på høring, er et godt eksempel på at dette ikke blir vektlagt.

– Vår konklusjon er at det her ikke foreligger noen helhetlig utrednings- og planopplegg som avveier og sorterer frem de utbyggingsprosjektene for fornybar energi som samlet vurdert er de beste, fortsetter han.

– Vi vil ha prioriterte områder, ja- eller nei-steder. Målet er likevel ikke bare eksempler på intakt kystlandskap. Godt bevarte landskap skal være normalen, forklarer Lund.

Ønsker ansvarlighet

Under sitt DNTs landsmøte i Skien vedtok delegatene en resolusjon der man  oppfordre Regjeringen til å vise ansvarlighet slik at vind- og vannkraftutbyggingen ikke skader verdifull natur.

I resolusjonen ber DNT om at:

Regjeringen må hindre nedbygging av de mest verdifulle natur- og landskapsområdene.
Energiprosjekter med akseptabel miljøpåvirkning må bli foretrukket. Her ønsker DNT å bidra.

Arbeidet med å velge ut hvilke områder som skal spares og hvilke som kan bygges ut , må settes i gang umiddelbart.

Foto: Sandra Lappegard

Annonse