Trygge Toppturer

Trend: Toppturer på ski er i ferd med å bli en ny folkesport i Norge.  Et av målene med varsom.no er å få ned ulykkestallene.
Trend: Toppturer på ski er i ferd med å bli en ny folkesport i Norge. Et av målene med varsom.no er å få ned ulykkestallene. Foto: Matti Bernitz

Snøskred tar livet av fem personer i norske fjell hvert år. Med varsom.no har Norge på få år bygget opp en av verdens beste skredvarslingstjenester. Håpet er at den skal redde liv. 

TEKST OG FOTO: MATTI BERNITZ, Fjell og Vidde nr. 2 2019

– Oj, se her da, roper Marit, som om det er gull hun har funnet. 39-åringen holder opp hånden og myser mot et lite, firkantet snøkorn i hansken.

– Her ser vi jo årsaken til hele problemet vårt, utbryter hun entusiastisk.

Kantkornsnøen som tindeveilederog skredvarsler Marit Svarstad Andresen har funnet langt under overflaten av det myke, hvite snøteppet på det populære toppturfjellet Storhesten i Romsdalen, viser hvordan værforholdene de siste dagene har gjort snødekket i Romsdalsfjellene ustabilt.

– Hvis vi klarer å fortelle dette på en enkel og informativ måte gjennom varsom.no, kan vi være med på å redde liv, sier Marit.

Hun er ansatt i Snøskredvarslingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), blant annet for å rapportere skredutfordringer i Romsdalsfjellene til den landsdekkende skredvarslingstjenesten varsom.no. Tjenesten ble etablert i 2013, og målet med tjenesten er at ingen skal miste liv i snøskred i Norge. Hver vinter jobber 100 observatører med å rapportere observasjoner og funn, og i skisesongen utarbeides daglig skredvarsler for 22 regioner. Tjenesten er populær. Ukentlig besøker opptil 30 000 nettsiden, der det daglig rapporteres detaljerte tekstvarsler og regionale ferdselsråd.

Les også: Se snøskredvarslingen på varsom.no

Artikkelen fortsetter under bildet

FELTARBEID: For å kunne gi oppdaterte ferdselsråd på skredvarslingstjenesten varsom.no, bruker tindevegleder og skredvarsler Marit Svarstad Andresen mye av vinteren på å grave i snøen i Romsdalsfjellene.
FELTARBEID: For å kunne gi oppdaterte ferdselsråd på skredvarslingstjenesten varsom.no, bruker tindevegleder og skredvarsler Marit Svarstad Andresen mye av vinteren på å grave i snøen i Romsdalsfjellene. Foto: Matti Bernitz

STORT BEHOV

Toppturinteressen i Norge har eksplodert de siste årene. Så vel nordmenn som utenlandske skiturister har fått øynene opp for ville og urørte fjell fra Finnmark i nord til Setesdalsheiane i sør. Sportsbutikkene selger stadig mer toppturutstyr, og det lette og solide utstyret fører til at flere folk oppsøker bratt, skredutsatt terreng.

Trenden har derfor en dysterslagside. I løpet av de 12 årene fra toppturinteressen skjøt fart til varslingstjenesten varsom.no ble etablert, omkom 59 mennesker i snøskred i Norge. En som tidlig så faresignalene med den nye toppturtrenden, var sivilingeniør Solveig Kosberg i Molde. I 2009 tar hun permisjon fra jobben som sivilingeniør og arbeider døgnet rundt med å opprette en tjeneste for lokal snøskredvarsling i fjellområdene rundt Romsdalen. På toppturfestivalen «Romsdalsvinter» i 2010 får hun prøvd ut den nye varslingstjenesten basert på lokale observasjoner og værdata.

– Mange land i Alpene hadde for lengst utviklet en profesjonell snøskredvarsling. Målet var at vi også skulle få et tilsvarende, lokalt varsel. Jeg ville hjelpe skifolket til å ta trygge veivalg, unngå skredterreng og dermed redusere antallet ulykker. Dette ville ha stor verdi; både for enkeltpersoner og for samfunnet som helhet, forteller hun.

Testingen under den lokale toppturfestivalen var vellykket. Parallelt med at Solveig jobbet intenst med sitt eget snøskredsvarslingsprosjekt, foregikk det en omstrukturering av ansvar mellom departementene. Inntil 2008 var det ingen i Norge som direkte hadde det statlige ansvaret for varsling av snøskredfare og ulykker. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fikk jobben og startet arbeidet med å bygge et fagmiljø rundt skred.

Tyskland, Sveits, Canada og andre veletablerte skredvarslingstjenester i utlandet ble studert for å lære hvordan man kunne bygge opp varslingstjenesten i Norge. Målet var å få på plass et brukervennlig snøskredvarsel somville redusere tap av liv i skredulykker.

Les også: Bratt læringskurve - om skredkurs

Artikkelen fortsetter under bildet

Fjellet kaller: Stadig flere søker seg til brattere terreng for å utfordre seg selv. Men nedkjøringer i komplekst skredterreng krever stabile forhold.
Fjellet kaller: Stadig flere søker seg til brattere terreng for å utfordre seg selv. Men nedkjøringer i komplekst skredterreng krever stabile forhold. Foto: Matti Bernitz

LOKAL KJENNSKAP

– Hei det er Rune, legg igjen en beskjed. Piiiip.

2019 er så vidt i gang, og vi forsøker å nå Rune Engeset på telefonen. Han er sjef for det som nå har blitt snøskredvarslingen på varsom.no og står bokstavelig talt midt i sitt eget mareritt. Det nye året har startet på verst tenkelig vis: Et stort skred har gått på Blåbærfjellet i Indre Troms. Fire skikjørere har mistet livet.

– Hver dag jobber vi for at sånt ikke skal skje. Da er det utrolig tøft når ulykkene inntreffer.

Som seksjonssjef i NVE har Engeset arbeidet med varslingstjenesten siden prosjektet startet i 2009.

– Før oppstart fikk vi til et omfattende samarbeid mellom NVE, Statens Vegvesen, Jernbaneverket (Bane Nor), Meteorologisk Institutt og Norges Geotekniske Institutt. Det var utrolig viktig. Utfordringene til den utenlandske varslingstjenestene er at de ikke deler på informasjonen og må betale for hverandres bidrag. Vi gikk i stedet inn for åpen datadeling og fri flyt av observasjoner. Solveig Kosbergs lokale prosjekt i Romsdalen hadde blitt lagt merke til, og i forkant av at varsom.no ble operativ i 2013, startet hun i NVE og fikk ansvaret for at varslingstjenesten skulle finne veien til publikum.

– Fra forsøket i Romsdalen hadde jeg lært at gode, lokale observasjoner var avgjørende for at varslingen ble nøyaktig, forteller hun.

Til arbeidet med å kurse observatørene ble en av Norges fremste skredeksperter hentet inn; Markus Landrø er tindevegleder, skredbokforfatter og medlem av Langfjella Alpine Redningsgruppe.

– Hans kompetanse har vært avgjørende for kvaliteten på tjenesten. Uten en høy felles standard på observasjonene ville ikke verdien av disse vært gode nok, forteller Rune.

De 100 observatørene som jobber for skredvarslingen på varsom.no har vært gjennom en spesielt utarbeidet kurs-serie, og de fleste er sentrale personer i lokale toppturmiljø eller lokal redningstjeneste.

– Alle har et bredt kontaktnett, og de kan også drive forebyggende arbeid. De fanger opp hendelser og får greie på forholdene i fjellet fra andre, sier han.

Observatørene får en godtgjørelse for hver observasjonstur de gjennomfører, og hver av dem har avtale om å levere et visst antall observasjoner hver uke. De fleste har observatørjobben i tillegg til annet, lønnet arbeid.

ALLE KAN BIDRA

Dagen etter skituren på 1020 meter høye Storhesten sitter Marit Svarstad Andresen på kontoret på Tindesenteret på Åndalsnes og oppsummerer observasjoner og funn. Hun registrerer funnene på nettsiden eller i appen regObs, en åpen observasjonstjeneste der alle kan registrere sine funn og observasjoner.

Les også: Bli med på skredkurs i DNT

Artikkelen fortsetter under bildet

Mange bidrar: I tillegg til de 100 faste skredobservatørene kan alle turgåere registrere egne observasjoner på nettsiden eller appen regObs. Dette bidrar til at skredvarslet Marit Svarstad Andreasen utarbeider fra kontorplassen på Norsk Tindesenter blir mer presist.
Mange bidrar: I tillegg til de 100 faste skredobservatørene kan alle turgåere registrere egne observasjoner på nettsiden eller appen regObs. Dette bidrar til at skredvarslet Marit Svarstad Andreasen utarbeider fra kontorplassen på Norsk Tindesenter blir mer presist. Foto: Matti Bernitz

– I tillegg til observatørkorpset kan alle andre også bidra med registreringer i appen og nettsiden regObs. Vi ser at stadig flere gjør det. Det som er bra med modellen vi har valgt, er at de som ser nytteverdien i gode snøskredvarsler selv kan bidra til å gjøre dem bedre. Når brukerne bidrar med egne observasjoner, får de også tilbake et bedre skredvarsel for sitt område, forteller Rune Engeset.

I fjor ble det lagt inn nesten 19000 registreringer i regObs-systemet. I tillegg til å foreta ukentlige observasjoner er Marit en av rundt 30 personer som gjennom vinteren bidrar til å utarbeide varselet som tilgjengeliggjøres på varsom.no.

– Prognosen vi lager består av flere deler. Det er et hovedbudskap, en mer detaljert tekst om noen av de regionale skredproblemene og fastsettelse av en faregrad for regionen, forteller hun.

Godt synlig i skredvarselet er et tall mellom 1 og 5 som indikerer faregraden. Faregrad 1 er grønt og indikerer stabile forhold og liten skredfare. I den andre enden av skalaen er det rødt, og på faregrad 5 betegnes forholdene som svært ustabile. På de fleste dagene med skredvarsel er faregraden satt til 2 eller 3.

– Utfordringen er å formidle det på en måte som folk forstår. Faregradstallet kan tilsynelatende være lett for folk å forholde seg til, men problemet er at tallet ikke gir noen råd om hvordan vi bør ferdes. Det er derfor viktig å forstå skredproblemet og årsaken til at faregraden er satt som den er satt.

Artikkelen fortsetter under bildet

Nestenulykke: To skikjørere løser ut store skred ved Loftskartind i Romsdalen
Nestenulykke: To skikjørere løser ut store skred ved Loftskartind i Romsdalen Foto: Matti Bernitz

KAN REDDE LIV

Etter at Marit trykker på «Publiser»-knappen på dataskjermen, blir et nytt, oppdatert varsel for Romsdalsfjellene tilgjengelig på nettsiden.

– Hvordan kjenner du på ansvaret med å formidle så livsviktig informasjon?

– Jeg kjenner selvfølgelig på ansvaret. Motivasjonen min har alltid vært å formidle turglede og læring. Å gi folk verktøy de kan bruke for å få gode opplevelser i naturen, er utrolig givende, forteller hun.

Solveig Kosberg tror varsom.no og varslinga har vært med på å endre folks turvaner de siste årene.

– Det er umulig å gi noen konkrete tall på effekten, siden antallet toppturer i Norge har økt så voldsomt, men jeg tror vi har bidratt til at folk diskuterer mer enn før, gjør andre vurderinger på turvalg og kanskje i større grad jakter på god snø fremfor å nå en bestemt topp den dagen.

Hun har en klar anbefaling til skifolket:

– Det er også viktig at folk tør å dele sine erfaringer når de har gjort feil valg i fjellet og havnet i nestenulykker eller farlige situasjoner. Det bidrar til å spre viktig kunnskap og bevissthet. Alle kan gjøre feil, men det kan komme noe godt ut av det så lenge man analyserer hvordan feilen oppsto. Vi jobber mye med analyser av nestenulykker. Ofte er årsaken at noen har gått på tvers av ferdselsrådene i snøskredvarselet. Her har vi mye å lære, sier hun.

Arbeidet med varsom.no har blitt lagt merke til. Jevnlig får seksjonssjef Rune Engeset positive tilbakemeldinger fra norske og utenlandske fjellfolk som har brukt varslet, og etter tre års drift ble varslingstjenesten i 2016 hedret med Røde Kors sin «Fjellskikkpris» for sitt bidrag til tryggere ferdsel i fjellet.

Samtidig har 35 mennesker mistet livet i snøskred i de seks årene varsom.no har vært tilgjengelig. Engeset tror tallet kan gå ned, selv om toppturtrenden fortsetter:

– Avverger varsom.no dødsulykker?

– Vi har en plattform som fungerer veldig godt, og nå jobber vi videre med å gjøre innholdet enda mer brukervennlig. Fremover skal ny teknologi hjelpe oss å utvikle mer presise varsler. Det vil være spekulativt å anslå hvor mange dødsfall vi har forhindret, men ja, jeg er overbevist om at vi har reddet liv. Visjonen vår er at ingen mennesker skal miste livet i snøskred i Norge. Det tror vi er mulig.

Les også: Er DNT fjellsport noe for deg?

Avstandsforhold: Å holde avstand på turen opp fordeler skikjørernes belastning på snøen og reduserer sjansene for å utløse skred. Her er en gruppe på vei opp mot Vasstindbu i Romsdalen.
Avstandsforhold: Å holde avstand på turen opp fordeler skikjørernes belastning på snøen og reduserer sjansene for å utløse skred. Her er en gruppe på vei opp mot Vasstindbu i Romsdalen. Foto: Matti Bernitz

Annonse

Skrevet av Elin Hansson 11. april 2019