En utbygging vi aldri har sett maken til

RUVER I TERRENGET: I Norge er det bygget 33 vindkraftanlegg og flere er på vei. Her fra Tellenes i Rogaland.
RUVER I TERRENGET: I Norge er det bygget 33 vindkraftanlegg og flere er på vei. Her fra Tellenes i Rogaland. Foto: Bergen og Hordaland turlag

Norske myndigheter vil bygge ut mer vindkraft for å kutte klimautslipp. Men vindkraftanlegg betyr store inngrep i urørte naturområder. Må vi velge  mellom klima og natur?

TEKST: KARI KLØVSTAD OG SILJE RØNNEBERG HOGSTAD FJELL OG VIDDE NR 1 2019

Lyngheiene i Rogaland, med de karakteristiske bare fjellknausene, bølger seg innover i land- skapet. Snart dukker det opp en hvit, rakrygget vindturbin på venstre side av bilen, og så en til. Vi er på vei til Egersund vindpark i Rogaland, et av områdene i landet det er bygget ut mest vindkraft. DNT har invitert naturvernutvalget i organisasjonen til befaring for å se nærmere på hva som skjer der ute.

Oddvin Lund, fagsjef i avdelingen for naturforvaltning i DNT, er en av deltakerne.

– Utbyggingen av disse anleggene gjør store inngrep i utmark og koster mye i naturverdier. Dette har vi ikke sett maken til tidligere. Turbinene er fem til ti ganger høyere enn monstermastene i Hardanger, som det har vært så mange diskusjoner om. De høyeste blir på 220 meter, og det kreves veier som innebærer store naturinngrep, sier han.

Stor interesse 
Mens vannkraftutbyggingen hadde sin storhetstid fra årene etter 2. verdenskrig og fram mot 1990, er det vindkraften som nå skyter fart. Den utgjør i dag rundt fire prosent av den totale produksjonen av elektrisk kraft her i landet og er forventet å øke til ti prosent innen få år. Byggingen pågår for fullt langs hele norskekysten. Det er også bygget anlegg i innlandet, og av fylkene er det kun Buskerud, Telemark og Oslo som ikke har konsesjonssøknader inne til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Både norske og utenlandske investorer venter utålmodig på å få bygge. Og norske myndigheter vil gjerne ha mer vindkraft på land i Norge. Statsminister Erna Solberg mener at klimaendringer kan bli en større trussel mot norsk natur enn utbygging av vindkraftverk. Til Bergens Tidende 23.11.2018 uttalte hun: «Hvis vi ikke tar vare på klimaet, vil konsekvensene for klassisk naturvern bli enormt mye større enn det vindkraftutbyggingen representerer. Da vil vi få endringer i de biologiske prosessene, mer ekstremvær og mer tørke. Det kan bli langt mer utfordrende, og påvirke det biologiske mangfoldet og vår opplevelse av omgivelsene. Klima er blitt en grunnforutsetning nå – også for det klassiske naturvernet.»


Artikkelen fortsetter under bildet.

DEMONSTRASJONSTOG: Over 500 møtte opp på protestmarsjen i Stølsheimen arrangert av Bergen og Hordaland Turlag i høst. Dette skjedde som en reaksjon på at Norsk Vind Energi planlegger Europas største vindkraftanlegg med 250 turbiner i det populære turområdet.
DEMONSTRASJONSTOG: Over 500 møtte opp på protestmarsjen i Stølsheimen arrangert av Bergen og Hordaland Turlag i høst. Dette skjedde som en reaksjon på at Norsk Vind Energi planlegger Europas største vindkraftanlegg med 250 turbiner i det populære turområdet. Foto: Andre Marton Pedersen

Hele Norge kartlegges
Samtidig er det ingen tvil om at vindparkene utgjør en trussel mot de 12 prosentene urørt natur som er igjen i landet. Da Stortinget behandlet energimeldingen i 2016, vedtok de at det skulle utarbeides en nasjonal ramme for vindkraft. Den skulle peke ut hvilke områder som var best egnet for vindkraft på land. NVE har fått dette oppdraget og skal levere sinrapport 1. april.

Oddvin Lund sitter i dialoggruppen som gir innspill til NVE om Nasjonal ramme for vindkraft på land.

– DNT er ikke imot all utbygging av vindkraft. Vi skjønner at økt elektisitetsproduksjon vil være nødvendig for å få til en omstilling til et klimavennlig og bærekraftig samfunn, men vi må huske at vi også har et enormt ansvar for å ta vare på våre mest verdifulle natur- og friluftsområder. Dette handler om å ta vare på arven til våre barns barnebarn, sier han.

Lund reagerer særlig på hastverket myndighetene synes å ha.

– Per i dag har vi ikke et godt nok kunnskapsgrunnlag i Norge for å si hva som er de mest verdifulle natur- og friluftsområdene i landet. DNT har vært for denne «nasjonale rammen» sånn at vi kan sette opp anleggene der de gjør minst skade. Men det er viktig at man tar seg tid til å få et godt nok kunnskapsgrunnlag før man gjør irreversible inngrep i naturen, som det jo er snakk om.

Vi svinger av mot Egersund vindpark. Sveinulf Vågene fra Stavanger Turistforening er med som kjentmann. Han har engasjert seg sterkt når det gjelder utbygging og kjenner de lokale diskusjonene.

– Holmafjellet skulle bli vindkraftområde, men det ble stoppet da naboene fikk kunnskap om støyen turbinene fører med seg, og protesterte, forteller Vågene.

Foran oss suser 33 vindturbiner spredd over et stort område.

– Som dere ser, har naturinngrepene vært store. Anleggsarbeiderne har sprengt seg fram, for det kreves brede, rette veier for å frakte de 70 meter lange turbinbladene inn i terrenget. Fjelltopper er også sprengt flate, for å kunne plassere turbinene stødig, forklarer han.


Motstand i vest
Arbeidet med å lage en nasjonal ramme for vindkraft nærmer seg slutten. Foreløpig har NVE angitt 43 store områder som skal analyseres for vindkraftutbygging i Norge (se kart side 101). Deres foreløpige rapporter har ligget åpent for innsyn siden starten, og reaksjonene har kommet raskt. I høst arrangerte Bergen og Hordaland Turlag en protestmarsj da det ble kjent at Norsk Vind Energi planlegger Europas største vindkraftanlegg med 250 turbiner i Stølsheimen. Over 500 møtte opp for å protestere.

 – Det er en mektig manifestasjon på at dette opprører mange, og viser at folk er engasjert. Veldig mange ble overrasket over dimensjonene i utbyggingsplanene og skjønner ikke hva dette er godt for. Det er utrolig viktig at folk får vite om planene, både her i Stølsheimen og med den store nasjonale ramma for Norge, sa Helene Ødven, styreleder i Bergen og Hordaland Turlag, under marsjen.

Erlend Bjerkestrand, prosjektleder for arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft i NVE, har merket engasjementet.

– Noen tror at vi alt har pekt ut halve Norge til å få vindkraftverk, men det har vi ikke. Den foreløpige oversikten over områder vi nå ser på, viser de områdene vi skal analysere. Vi ville ha fullt innsyn fra starten, så det ikke skulle bli en lukket prosess, sier Bjerkestrand.

De skal levere sitt forslag 1. april.

– Kartet i det ferdige forslaget kommer til å inneholde vesentlig færre områder enn de 43 i dag, kanskje noe mellom 15 og 20, opplyser Bjerkestrand.

Artikkelen fortsetter under bildet.

STORE INNGREP: Når turbinblader på 70 meter skal fraktes inn i terrenget, trengs det brede, rette  veier, og fjell blir sprengt bort.
STORE INNGREP: Når turbinblader på 70 meter skal fraktes inn i terrenget, trengs det brede, rette veier, og fjell blir sprengt bort. Foto: Sveinulf Vågene

Viktig høringsrunde
Etter at forslaget til den nasjonale rammen er klar, sendes det ut på åpen høring. Prosjektlederen og hans kolleger skal også på regionale møter rundt om i landet for å høre folks meninger.

– Arbeidet med nasjonal ramme er overordnet. I den delen av prosessen vi er i akkurat nå kan vi ikke ta hensyn til detaljert informasjon om for eksempel hekkeplasser for fugl, enkelte kulturminner eller lokalt betydningsfulle turmål. Informasjon av denne typen kommer fram i høringsrunden, og da blir det veldig viktig. Nasjonal ramme skal heller ikke på noen måte erstatte konsesjonsbehandlingen av de enkelte sakene, understreker han.
– Hvert enkelt prosjekt må søke NVE om godkjenning, og konsekvensene skal vurderes grundig før det tildeles konsesjon, sier Erlend Bjerkestrand.

I arbeidet med den nasjonale rammen skal det utarbeides 20 ulike rapporter om virkning av vindkraft. Miljødirektoratet har sammen med Riksantikvaren fått oppgaven med å utarbeide de ni miljørelaterte rapportene, deriblant de om friluftsliv, landskap, villrein, dyre- og fugleliv. Svein Grotli Skogen, som leder prosjektet i direktoratet, kommenterer utfordringen i å kombinere en solid nasjonal analyse, med usikkerhetene knyttet til et varierende og delvis tynt datagrunnlag. – Det er også vanskelig å vurdere påvirkningen når vi ikke vet hvor mye som skal bygges.

– Den offentlige høringsrunden blir, også av den grunn, et veldig viktig supplement til den jobben som er gjort av de aktuelle direktoratene.

Delte oppfatninger
Deltagerne som er med på befaringen har gått ut av bilene på toppen av vindkraftområdet i Egersund og står og ser utover heiene og ut mot kysten. Vindturbiner er spredd i alle retninger. Torfinn Tuen er stolt av vindparken, som strekker seg ut over Kjerdalsfjellet. Han er driftsleder hos Norsk Vind Energi, Egersund, som har ansvaret for anlegget.  

– Dette var et område som var lite brukt før, men nå er det mange som går eller sykler på veiene som gjør heiene mer tilgjengelige. Bøndene er også fornøyde med at jorda blir utnyttet, og de kan investere pengene i å ruste opp gårdene sine, sier Tuen.

Han ser likevel at det er noe som kunne ha vært gjort annerledes.

– Skjæringene innover i terrenget kunne vært bedre, og det er fyllinger som kunne ha vært dekket til. Men jordsmonnet er så tynt.

Emily Halvorsen misliker utbyggingen. Hun er koordinator i Forum for natur og friluftsliv i Rogaland, et samarbeidsnettverk for 19 organisasjoner.

– Jeg brenner for naturvern, og vi var i utgangspunktet åpne for vindkraft. Men nå ser vi at de tar de mest sensitive heiområdene først. Kystlyngheiene er verdifulle. Det er mange som er glade i landskapet og toppene, men nå sprenges de bort, og viltet forsvinner, sier hun.


Artikkelen fortsetter under bildet.

NÆRMESTE NABO: Egersund Vindkraftverk er ett av de største anleggene i Norge og består av 33 turbiner.
NÆRMESTE NABO: Egersund Vindkraftverk er ett av de største anleggene i Norge og består av 33 turbiner. Foto: Foto: Marius Dalseg Sætre

Habitater stykkes opp
Hvilke konsekvenser et vindkraftverk får, varierer fra sted til sted. Men over hele landet er det mange som er bekymret for fuglelivet og hva som skjer når fuglene kommer i nærheten av turbinene. Per i dag finnes det lite kunnskap fra Norge. – Jo lavere fuglene flyr, dess større er faren for å kollidere med vindturbinene, sier Nicolas Rodriguez. Han jobber som naturvernansvarlig i Bergen og Hordaland Turlag og er med på befaringen. Han henviser til en doktorgradsavhandling gjort av Espen Lie Dahl om livet til havørnen ved Smøla vindpark. Studiene viser at antallet havørn innenfor kraftverksområdet har gått ned, mens bestanden har holdt seg stabil utenfor.

–Utbyggingen av vindkraft stykker opp områdene der dyr og fugler lever, sier Rodriguez, mens han ser på turbinene som snurrer utover heiene.

Hva er alternativene?
At naturvern og utbygging av fornybar energi kan stå i et motsetningsforhold, er for mange en ny og vanskelig problemstilling.

Oddvin Lund, fagsjef i DNT, mener at klimautfordringene og bevaring av naturmangfold er to alvorlige utfordringer som må løses samtidig.

– Det gjelder å finne de klimatiltakene som ikke truer natur. Det ligger for eksempel et stort potensial i reduksjon av strømforbruk og energieffektivisering, sier han.

Alle de politiske partiene i Norge er enige om at det ligger muligheter i oppgradering av gamle vannkraftverk.

– Hvis politikerne er villige til å satse mer på dette, får vi mer strøm uten nye naturødeleggelser, hevder Lund.

Ett eksempel er kraftverket i Lysebotn i Rogaland. Der økte kraftproduksjonen tilsvarende forbruket for
 10 000 husstander etter at fallhøyden fra vannmagasinet ble økt i 2018, uten nye naturinngrep.

Einar Wilhelmsen, fagansvarlig i miljøstiftelsen Zero, mener potensialet for effektivisering av gamle vannkraftverk er lite.

– Men det finnes betydelige muligheter for å utvide gamle kraftverk. Det ligger dessuten 400 småkraftverk som har fått konsesjon, på vent. Men utvidelse eller nybygging av vannkraftverk betyr ofte nye naturinngrep og flere bekker i rør. Vindkraft til havs er en annen interessant teknologi i utvikling. I oktober 2017 åpnet verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland, 27 km utenfor nordøstkysten av Skottland. Anlegget er utviklet av Equinor og leverer i dag strøm til 22 000 britiske husstander. Equinor har også varslet at de ønsker å bygge en stor flytende vindpark på norsk sokkel – for å levere strøm til Snorre og Gullfaks-feltet.

Krever politisk vilje
Ifølge Wilhelmsen i Zero er teknologien foreløpig veldig dyr, og i Norge kan ikke strømprisene fra flytende havvind konkurrere med landbasert vind.

–  I framtiden er det helt klart store muligheter for at flytende vindanlegg også kan levere kraft til samme pris som vind på land. Men det ligger fram i tid og vil kreve at vi setter i gang et program for storskala utbygging slik at vi får volumet opp og prisen ned, sier Einar Wilhelmsen.

Han fremhever også solenergi og energieffektivisering av bygnings- masse som aktuelle bærekraftige energikilder under utvikling.

– Felles for alle alternativene er at de krever vilje og faktiske tiltak fra myndighetenes side for at de ekstra terrawattimene skal utløses. Akkurat nå er landbasert vindkraft den grønne kraftkilden som er mest lønnsom og klar for utbygging, mener han.

På heiene i Egersund fortsetter vindmøllene å snurre. Landskapet her blir aldri som før, men det er delte meninger om hvorvidt endringene er en pris vi må være villig til å betale.



Annonse