Hvorfor Stavanger Turistforening selger Preikestolen fjellstue

Foto: Marius Dalseg Sætre
Preikestolen fjellstue.
Preikestolen fjellstue. Foto: Marius Dalseg Sætre

Stavangerer Turistforening selger ikke Preikestolen Turisthytte for å sikre en stor økonomisk gevinst, men for å konsentere seg om å legge bedre til rette for et enkelt friluftsliv.

Innlegget under er et svar fra Stavanger Turistforening (STF) etter at stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) uttalte seg kritisk til salget av Preikestolen fjellstue. Saken kan leses hos Stavanger Aftenblad

Stavanger Turistforening selger ikke fjellstua primært for å sikre en økonomisk gevinst, men når vi først gjør det har vi en forpliktelse til alle medlemmene som betaler kontingent til å sørge for å få en kjøpesum som er fornuftig sammenlignet med eiendommens verdi.

Hege H. Liadal har gått hardt ut mot planene om salg, og karakteriserte det som profittjag og salg til blodpris selv før hun fikk kjennskap til beløpene det er snakk om. Uten å kjenne til den prosessen som ligger til grunn har hun gått hardt ut og tillagt turistforeningen mindre edle motiver for å beslutte et salg.

Vil unngå privatisering

For å utvikle Preikestolen som destinasjon er alle aktører i området enige om at det trenges nye store investeringer i området, hovedsakelig på STFs eiendom. Nye investeringer på 80-100 millioner kroner er nok et minimum. STF er en organisasjon primært for egne medlemmer og med fokus på et enkelt friluftstilbud. Foreningen har verken kapital eller kompetanse til å bygge en slik internasjonal reiselivsdestinasjon som Preikestolen har blitt.

STFs alternativ var å selge hele eiendommen samlet til høystbydende. Det er mye mulig vi da ville fått et høyere beløp, men en privatisering av hele området vil etter vårt syn være uheldig. Det første vi gjorde etter at vi fikk et bud på eiendommen var derfor å ta kontakt med Stiftelsen Preikestolen. Stiftelsen er en viktig aktør som har til oppgave å sikre de offentlige interessene i området fremfor at det skjer en privatisering. Som eier kan stiftelsen bidra til å videreutvikle området. Med full kontroll på parkerings- og startområdet kan stiftelsen også få hånd om andre inntekter enn bare parkering, og derved på lang sikt sikre stiftelsens driftsgrunnlag.

Tilbakebetaler offentlige midler

Eiendommen ble kjøpt i 1946, i stor grad for kontingentinntekter som ble innbetalt under krigen. Gjennom alle årene siden da har STF utviklet området med betydelige egne midler og arbeidsinnsats, i tillegg til at vi har fått god hjelp av private og offentlige givere. De fleste eksterne bidrag er gitt til konkrete tiltak som er gjennomført, og uten begrensninger i forhold til videresalg.

Spillemidlene har vært det største offentlige pengebidraget til anlegget. Det er klare regler som sier at dersom et anlegg selges innen 30 år, så må spillemidlene tilbakebetales. Dette var kjent da STF første gang vurderte et salg. Vi har nå fått Kulturdepartementets tillatelse til å selge, forutsatt at vi tilbakebetaler kr. 3,6 millioner kroner av mottatte spillemidler.

Endrede behov

Turistforeningen må hele tiden tilpasse hytte- og rutenettet til skiftende behov. Siden etableringen i 1887 har STF nedlagt eller avviklet 22 hytter. Noen av disse ble revet eller brent, noen solgt eller gitt tilbake til grunneier. Det er få som mener at STF var forpliktet til å fortsette drift av Fiskjetjønnbu selv om folk ikke lenger hadde bruk for overnatting i Madland på 1970-tallet. Det er heller ikke mange som mener at det ville vært naturlig å rive Breiborg i stedet for å selge den i 1994.

Mange av foreningens hytter er bygget på spesielle tillatelser, i LNF eller verneområder. Men foreningen eier også en tomt midt i et hyttefelt i Hunnedalen, og Ådneramhytta som nå ligger i noe av det mest tettbygde i Sirdal, og altså gårdsbrukene Vatne og Torsnes som nå delvis skal selges. For disse eiendommene er det ikke snakk om at det er spesielle tillatelser som har muliggjort bygging.

Åpner for klausul

Eiendommen Vatne var opprinnelig et gårdsbruk, men er over tid utviklet til et reiselivssenter. Dette er en utvikling drevet fram av STF selv, men også Fylkeskommune, kommuner og andre aktører. Området er i fylkesdelplanen utpekt til fortsatt utbygging av reiselivsanlegg. Når STF ikke ser mulighet til å drive utviklingen videre ville det vært meningsløs ressurssløsing å rive anlegget. Det er også vanskelig å forstå at noen mener en medlemsforening skal ha plikt til å gi bort millionverdier som er bygget opp gjennom generasjoner.

Skulle det derimot bli aktuelt å avvikle en del andre hytter langt inne i verneområdene eller andre steder der vi har fått bygge på spesielle vilkår, så er det like klart at et salg til private interesser vil være helt uaktuelt. En sak vi nå jobber med er å få bygge en selvbetjent hytte midtveis mellom Flørli og Kjerag, i verneområdet. Her vil det være helt naturlig, og fullt ut akseptabelt for STF om det blir lagt inn en klausul som forbyr videresalg.

Salget av fjellstua er en fremtidsrettet styrking både av det offentliges interesse i å legge bedre til rette for økt verdiskapning i Preikestolområdet, samtidig som verdiene som er investert her forblir i turistforeningen og bidrar til langsiktig sikring av friluftlivets kår i hele regionen.

For Stavanger turistforening

Gunhild Holtet Eie                           Preben Falck

Styreleder                                          Daglig leder

Foto: Marius Dalseg Saetre, Marius Dalseg Sætre
Preben Falck, daglig leder i Stavanger Turistforening.
Preben Falck, daglig leder i Stavanger Turistforening. Foto: Marius Dalseg Sætre

Annonse