Vil legge elva i rør

VILL OG VAKKER: Vinda renner i dag uhindret fra Sørre Vindin til Heggefjorden.
VILL OG VAKKER: Vinda renner i dag uhindret fra Sørre Vindin til Heggefjorden. Foto: Jørn Erik Langedal

Øystre Slidre har «rein naturglede» som slagord. Likevel ønsker de nå å legge den siste store urørte elva de har, Vinda, i rør. 

TEKST OG FOTO: ELIN HANSSON. FJELL OG VIDDE NR. 5 2018

Hvis du har vært på tur i Jotunheimen, har du helt sikkert krysset Vinda. Under ei uanselig bro rett før Heggenes langs fylkesveg 51 i Valdres, sildrer elva stille i sommervarmen. Men stopper du ved bensinstasjonen like ved, har du helt sikkert hørt bruset og kjent vinden fra fossen. Til og med nå midt på sommeren, kjenner du den. Det er bare å lukke øynene. Furu lukter det. Og gran. Med et lite hint av alger fra ei sommer-slunken elv. Det er bare å begynne å gå. 

Langs Vinda er det stier på kryss og tvers. Vi møter nabo Liv Hirth Skjel, Bjørn Kjensli, leder for gruppa «Aksjon Vern Vinda,» og Tor Harald Skogheim fra DNT Valdres. Sammen går vi fra Vindebrua innover mot Stampefoss.  

Friluftsterapi

– Jeg går tur her hver dag, forteller Liv. – Sommer som vinter. Å gå ved Vinda er terapi for sjelen.
Tor Harald nikker samtykkende. Han og kona bor i byggefeltet på andre siden av elva, og de har en runde de går ofte. Vi følger bruset. Går i den stupbratte skrenten innover mot fossen hvor folk i gamle dager pleide å stampe ull til vadmel, derav navnet Stampefossen.

Å elske ei elv 

– Hvorfor ønsker du å skrive om Vinda, spør Tor Harald, mens vi går.

Det er ikke så ofte man som journalist blir stilt det spørsmålet. Men da jeg hørte om Vinda, begynte hjertet mitt å slå litt ekstra. For jeg er oppvokst ved ei elv akkurat som denne. Jeg har ligget og hørt på det enorme dunderet fra vårflommen. Klatret i ei sommerstille elv da jeg var liten. Stupt i mørke kulper. Og lyttet lengtende til klukkingen under isen om vinteren. Jeg vet hva det vil si å elske ei elv.

Jeg vet hvor uendelig glad man blir når elva man lever med, blir vernet. Og jeg vet hvor forferdelig det er å gå og lure på om det er den siste vårflommen man skal få oppleve, før elva blir frarøvet sin frihet.

«Aksjon Vern Vinda»

Og jeg er ikke alene om å elske ei elv. Over hele landet jubler folk når «deres» elv blir vernet. Naturvernet har hatt seire som Øystesevassdraget og Gjengedalsvassdraget de siste årene. Her i Valdres har nesten 1400 skrevet under på underskriftskampanjen «Aksjon Vern Vinda», 805 av dem er fra Øystre Slidre.
​​​​​​​
– Det er halvparten av alle som stemte under siste kommunevalg, sier Bjørn, som er leder for gruppa. Han rister oppgitt på hodet. – Flere i kommunestyret var imot, og vi har aksjonert og hatt fakkeltog, likevel sier ordføreren til departementet at «et samlet kom
munestyre står bak innstillingen om kraftverk». 

Artikkelen fortsetter under bildet.

STORT ENGASJEMENT: Gruppa «Aksjon Vern Vinda» har mange medlemmer. Her representert ved elve-nabo Liv Hirth Skjel, leder for DNT Valdres, Tor Harald Skogheim, og leder for gruppa, Bjørn Kjensli.
STORT ENGASJEMENT: Gruppa «Aksjon Vern Vinda» har mange medlemmer. Her representert ved elve-nabo Liv Hirth Skjel, leder for DNT Valdres, Tor Harald Skogheim, og leder for gruppa, Bjørn Kjensli.

Hvorfor?

Hvorfor? Dette spørsmålet surrer hele tiden i hodet mitt, mens vi går lenger og lenger oppover langs Vinda. Hvorfor ønsker Øystre Slidre kommune å legge elva i rør? Hva tjener de på det? Er det virkelig verdt det? Etter Stampefoss er strykene
litt mindre. Vi går oppover langs et slakere parti. Det er som å være i en annen verden.

«La Vinda renne her» står det på et forsiktig skilt som er hengt over elva rett ved ei bru litt lenger oppe. Det var primus motor Nils August Dalen som hang det opp. Tidligere i sommer døde han. Vindas vaktmester. Han som hvert år ryddet litt mer sti, så alle skulle få oppleve enda mer av vassdraget. Det var også han som snekret alle benkene som står oppover langs stiene her.

– Det er forferdelig trist st vi har mistet ham, sier Tor Harald stille. – Men samtidig tror jeg kanskje det ville blitt litt for tøft for Nils å se elva han elsket, lagt i rør. 

Vern, eller ikke vern?

Så hvem er den store stygge ulven, lurer jeg på. Hvem er det som har anbefalt at akkurat Vinda skal miste sin frihet?

Dette skrev skrev Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i innstillingen til Olje- og energidepartementet (OED) i 2016: «De negative konsekvensene i driftsfasen er hovedsakelig knyttet til virkninger på kulturmiljø, naturmangfold, lokalt friluftsliv og fiske. Det er en forutsetning at kraftverket blir installert med peltonturbiner slik at risikoen for spredning av abbor til Heggefjorden minimeres. Virkninger i anleggsfasen er avgrenset til visuell påvirkning av landskapet, forstyrrelser på dyrelivet og ulemper for lokalbefolkningen».

– Det er fordeler og ulemper i alle saker hvor det er spørsmål om vern. I denne saken falt vi på at elva ikke var verdt å verne, forteller Carsten Jensen, leder for Seksjon for vassdragskonsesjoner i NVE på telefon. – NVE regner seg nå ferdig med Vinda. Alle spørsmål om hva som skal skje nå, må rettes til OED, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

HELVETESFOSSENE: Etter en lang og varm sommer er det lite kraft i fossen med det fryktinngytende navnet. Skulle elva bli lagt i rør vil fossen være like slunken også i vårflommen og om høsten.
HELVETESFOSSENE: Etter en lang og varm sommer er det lite kraft i fossen med det fryktinngytende navnet. Skulle elva bli lagt i rør vil fossen være like slunken også i vårflommen og om høsten.

Grønne sertifikater

Det ville aldri ha vært snakk om å legge ei såpass lita elv som Vinda i rør, hadde det ikke vært for Elsertifikatloven. 1. januar 2012 trådte de «grønne sertifikatene» i kraft, en støtteordning for utbygging av fornybar energi. «Ordningen pålegger strømleverandører å kjøpe elsertifikater. Disse sertifikatene utstedes av Norges vassdrags- og energidirektorat som i sin tur gir dem til selskap som har rettskraftige konsesjoner på å bygge fornybar energi. Slik skapes det en etterspørsel for utslippsfri energi i strømmarkedet» ifølge Wikipedia.

– Ordningen med elsertifikater har ført til at mange hundre elver er blitt lagt i rør, forteller Oddvin Lund, fagsjef for naturforvaltning i DNT. – Men sommerkraften som disse produserer er ikke særlig nyttig i energiforsyningen vår, og sertifikatene har i for liten grad bidratt til å framskaffe nye energikilder, forklarer han.

Vi har gått bratt oppover langs Vinda. Sola steiker i nakken. Vi nærmer oss vannet Vindin, hvor elva har sitt utspring. Her ønsker Skagerak å bygge en demning, 100 meter bred og tre til fire meter høy. Så skal vannet fra Vinda fraktes i en tunnel gjennom fjellet og til slutt slippes ut i Heggefjorden. Der skal det opprettes et massedeponi for all steinen som blir sprengt ut når tunnelen skal bygges. Rett bortenfor ligger Hegge Stavkirke, som er årringdatert til 1216.

– Det er galskap, sier Liv. – Rett og slett galskap.

Skyene trekker seg sammen. Det blir mørkt over oss.

– Om sommeren er det lite vann i Vinda. I år har det vært spesielt lite, sier Tor Harald. – Man får lyst til å spørre seg om det kan være lukrativt å drive et kraftverk her i det hele tatt? Det eneste tidspunktet hvor det er høy vannføring i elva, er på våren og noen ganger om høsten. Da er jo strømprisen lav uansett.

Lukt til Helvetisføssen

Vi går i stillhet tilbake i furuskogen. Følger stien Vindas vaktmester, Nils, har ryddet for oss. Mens vi hører bruset fra Helvetisføssen sakte, men sikkert øke i styrke etter hvert som vi kommer nærmere. Ved fossen skilles våre veier, Liv, Bjørn og Tor Harald skal hjem til middag, mens jeg og min mann skal utforske elva litt på egen hånd.

Du har ikke blitt ordentlig kjent med ei elv før du har bada i den. Kjent de algeglatte bergene under føttene. Og det solvarme vannet risle over kroppen. Helvetisføssen ligger 400 meter ovenfor Langedalsbrua i Robølsbygda. Det som gjør akkurat denne fossen så spesiell, er at elva renner ned i et juv under fossen hvor det også er jettegryter. I gamle dager trodde man at den største av jettegrytene var bunnløs og at det derfra gikk lukt til helvete. Vinda danner to fine fosser rett etter hverandre her. Og i bunnen ligger enorme kampesteiner, som vitner om hvilke krefter som er i sving under vårflommen. Skal vi virkelig, i vår tid, frarøve den siste elva sin frihet? Er det vår generasjon som skal bære dette på sine skuldre? Vi var de som stillet bruset fra fossene. Vi var de som la elveleiene tørre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

TUROMRÅDE: Langs store deler av Vinda er det etablert turstier for å sørge for at folk kan komme seg ut og nyte elva i all sin prakt året rundt.
TUROMRÅDE: Langs store deler av Vinda er det etablert turstier for å sørge for at folk kan komme seg ut og nyte elva i all sin prakt året rundt. Foto: Jørn Erik Langedal

En langsom prosess

Vel hjemme i byen svirrer fremdeles en del spørsmål i hodet. Hvordan kan en kommune som har slagordet «rein naturglede» ønske å legge den siste frittrennende elva de har, i rør? Jeg ringer ordfører Kjell Berge Melbybråten, han er på ferie. Etter tjue forsøk over flere uker på å få ham i tale, kommer det omsider et svar fra ham, på epost, selv om jeg har blitt lovet en telefonsamtale:

«Det er ikke slik at kommunen har bestemt at de vil legge elva i rør, men vi har ønsket å se på konsekvensene. Utbygging av vannkraft engasjerer mange og har mange sider, derfor er det viktig med en grundig utgreiing. Nettopp med bakgrunn i slagordet til kommunen og holdningene våre, har det vært viktig å ikke blankt avslå et miljøvennlig alternativ, men å ha en vurdering av fordelen og ulempene. Skagerak Energi har sett for seg en produksjon på 50 gigawatt timer per år, som vil kunne forsyne rundt 2500 husstander med strøm, og som kan erstatte energi som vi importerer fra blant annet kullkraftverk.»

Men hvor mye penger vil kommunen egentlig tjene på kraftverket? Vi får ikke mer svar fra ordføreren, og jeg ringer Bjarte Guddal i Skagerak Energi, han forklarer.

Artikkelen fortsetter under bildet.

ARTSMANGFOLD: Naturvernforbundet har funnet 8 rødlistearter rundt vassdraget.
ARTSMANGFOLD: Naturvernforbundet har funnet 8 rødlistearter rundt vassdraget.

– Skagerak Kraft AS, Øystre Slidre kommune og Clemens Kraft samarbeider om utbyggingsplanene. Skagerak kjøpte en rekke fallretter i Vinda tidlig på 1960-tallet, samtidig som Øystre Slidre kommune kjøpte en del. Clemens Kraft disponerer fallene som eies av Opplysningsvesenet Fond. Utbyggingen av Vinda er planer som går flere tiår tilbake. Da arbeidet ble gjenopptatt rundt 2010,  var det vi i Skagerak som sto for selve arbeidet. Når det gjelder hva kommunen tjener på å etablere et kraftverk i Vinda, så er det rundt 1,5 millioner i skattepenger hvert år. I tillegg kommer eventuelle fremtidige inntekter som kraftverkseier, sier Bjarte Guddal.

1,5 millioner kroner, tenker jeg. Det er ikke akkurat mye penger i våre dager.

Jeg kontakter OED for å høre om det er noen fremgang i saken, og finne ut når avgjørelsen faller. «Det er ikke så mye nytt å melde her. Behandlingen av denne konsesjonssaken nærmer seg slutten i OED, og vi tar sikte på å kunne fatte vedtak i løpet av sensommeren eller tidlig i høst» skriver kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen. Dagen før reportasjen går i trykken, tikker det inn ei melding fra Tor Harald Skogheim i DNT Valdres: «Håper at artikkelen kommer før en avgjørelse i departementet. Vi får krysse det som krysses kan for at Vinda fortsatt får renne uforstyrra."

Les også: Kampen for Vinda fortsetter

Å ELSKE EI ELV: Å svømme i ei sommervarm elv er en helt egen følelse, mener artikkelforfatteren
Å ELSKE EI ELV: Å svømme i ei sommervarm elv er en helt egen følelse, mener artikkelforfatteren

Annonse

Skrevet av Elin Hansson 13. september 2018