Turer for deg som liker historisk skattejakt

Fra åpningen av Ferdselsvegen over Kamperhamrane i 2015, en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom Øst- og Vest-Norge.
Fra åpningen av Ferdselsvegen over Kamperhamrane i 2015, en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom Øst- og Vest-Norge. Foto: Louise Brunborg-Næss

Planlegger du sommerens tur? Prøv en Historisk vandrerute! De er mer enn «bare» vakre turer: du kan gå på oppdagelsesferd i kulturarven og komme hjem fra turen med ny kunnskap.

Det er Riktsantikvaren og DNT som står bak de Historiske vandrerutene. Langs disse rutene kan du få øye på kulturminner du ikke har vært oppmerksom på før, og lære historien om dem som har vandret samme vei som deg for 70 eller 700 år siden.

Her er noen smakebiter:

DNTs første merkete sti

Visste du at sagnomsuste Besseggen også var den aller første stien som ble merket av DNT? Stien fra Bessheim over Veslefjell ble merket med varder av Turistforeningen i 1871. I årboka fra 1872 står det at «Opvardingen, der er bleven inspiceret, må anses tilfredsstillende, kun at der bliver anbragt en del varder til på begge stykkets endepunkter». I 1880 malte man en rød T på toppen av varden som markerte den bratte nedstigningen for å gjøre den «mer iöienfallende». Det var den første av millioner av røde T-er som siden har gitt trygghet til vandrere i hele landet.

Så når du skal gå Norges kanskje mest kjente fottur, ikke glem at stien du går på er et kulturminne!

Les mer om Historisk vandrerute Jotunheimen på Lokalhistoriewiki og se ruta på UT.no.

Rødmerking ved Fondsbu i Jotunheimen.
Rødmerking ved Fondsbu i Jotunheimen. Foto: Marius Dalseg Sætre

Hvor gamle er vardene som står viser vei ned Kamperhamrane?

På toppen av Kamperhamrane, før nedgangen til Sunndalsseter i Stryn begynner, viser noen store, gamle varder vei i tåka. Ingen vet hvem som har bygget dem og hvor lenge de har stått der. Men såpass lenge har de stått der at flere av dem til og med har fått egne navn: hils pent når du passerer Store-Rasmus eller Haakon Adelsteen, for disse steinkjempene har vist folk trygt ned fra fjellet i hundrevis av år.

Les mer om Ferdselsvegen over Kamperhamrane på Lokalhistoriewiki og se ruta på UT.no.

Én gang en husmannsplass…

De fleste av oss passerer forhøyninger og groper i terrenget uten å tenke over at det er noe annet enn at det er sånn naturen «er». Men hvor mange av disse gropene og haugene er egentlig spor etter mennesker? Flere enn du kanskje tror, i hvert fall hvis du vandrer langs Finnskogrunden. Områder som i dag er tett skog har tidligere vært dyrket mark, husmannsplasser og finnetorp. Hvis du begynner å lete kan du oppdage både grunnmurer, potetkjellere og badstuovner.

Les mer om Finnskogrunden på Lokalhistoriewiki og se ruta på UT.no.

Hva er en brudle?

En brudle er en samling med steiner som har blitt lagt ned på bart fjell av et brudefølge. Dette var en tradisjon i flere århundrer på Agder, og den dag i dag er det flere synlige brudler på fjellet mellom Sirdal og Kvinesedal i Vest-Agder – derfor heter den Historiske vandreruten som går over fjellet der «Brudleruta». Forskerne tror at de minste steinene ble lagt ned av barn i følget.

Les mer om Brudleruta på Lokalhistoriewiki og se ruta på UT.no.

Søppel eller kulturminner på Saltfjellet?

Hvor mange kabelkveiler finner du langs Telegrafruta? En gang var de del av det ypperste av moderne kommunikasjonsteknologi. På 1970-tallet ble de forsøkt gravd ned i terrenget da telegraflinja ble demontert, men naturen spytter opp igjen det hun ikke kan fordøye. Nå ligger de der og viser vei over fjellet – vakre og rødrustne går de i ett med lyngen om høsten, og er ikke lenger søppel, men fortidens spor.

Les mer om Telegrafruta på Lokalhistoriewiki og se ruta på UT.no.

Telegrafruta over saltfjellet. I 1860-årene ble en telegraflinje satt opp, fra Bjellånes i Dunderlandsdalen til Russånes i Saltdalen. Alle som hadde behov for å krysse Saltfjellet på en trygg måte gikk langs Telegraflinja.
Telegrafruta over saltfjellet. I 1860-årene ble en telegraflinje satt opp, fra Bjellånes i Dunderlandsdalen til Russånes i Saltdalen. Alle som hadde behov for å krysse Saltfjellet på en trygg måte gikk langs Telegraflinja. Foto: Louise Brunborg-Næss

Hvordan finne kulturminnene?

For et utrent øye kan det ofte være vanskelig å identifisere kulturminner på tur, særlig arkeologiske kulturminner. I Riksantikvarens Kulturminnesøk finner du blant annet arkeologiske kulturminner, fredete hus og brukerregistrerte kulturminner fra nyere tid. Når du har funnet fram til et objekt kan du velge å vise andre kulturminner i nærheten – slik blir turen fort en skattejakt som tar deg til nye steder og oppdagelser. Du kan også søke etter kulturminner i området på forhånd og lagre dem som favoritter. Driver du med Geocaching vil du også oppdage cacher langs de Historiske vandrerutene med cachesider som inneholder masse spennende historisk informasjon.

God kulturminne-tur!


Oversikt over alle de historiske vandrerutene: www.historiskevandreruter.no

Følg Historiske vandreruter på facebook for flere spennende historier: www.facebook.com/historiskevandreruter

Oppdag flere kulturminner her: www.kulturminnesok.no

Annonse

Skrevet av Oda Lundekvam By 5. april 2018