Full gass med loven i hånd

PRIKKFRITT: I snøskutersleden i Åsnes hersker sterk selvjustis. Entusiastene følger både leden og loven til punkt og prikke.
PRIKKFRITT: I snøskutersleden i Åsnes hersker sterk selvjustis. Entusiastene følger både leden og loven til punkt og prikke.

Snøskuterkjøring for fornøyelsens skyld blitt en  del av hverdagen i flere norske kommuner. Hittil er 1400 km skuterløyper etablert, og flere er på trappene. Hva gjør dette med friluftslivet?

TEKST OG FOTO: AGNETHE WEISSER.FJELL OG VIDDE 6/2017

Solstrålene finner veien gjennom snøtunge trær. Plutselig bryter brølende motordur stillheten. En snøskuter kommer gjennom skogen. Like etter to. Og så en hel konvoi. De kjører gjennom den vakre naturen på snøskuterleden fra Flisa til svenskegrensen – fullt lovlig.

Flisa ligger i Åsnes kommune i Hedmark, en av rundt 20 kommuner som etter endringen i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag i 2015, har vedtatt å etablere såkalte fornøyelsesløyper for snøskuter. Like mange kommuner har satt i gang arbeid med å vurdere det samme.

VIL OPPTRE SKIKKELIG

– Snøskuterkjøring er sosialt, sier Arild Bredesen, lederen i skuter-gruppa i Åsnes Idrettslag. Rundt 100 entusiaster er samlet til det årlige treffet ved Gransjøen, ved svenskegrensen. På svensk side er det nærmest fritt fram. Her går sporene på kryss og tvers og snøspruten står. Scenene som utspiller seg kan for mange se ut som et skremmebilde på hvordan det går når slusene åpnes for fullt for motorferdsel i vinternaturen.

At enkelte trår hardt på gassen her, er imidlertid ikke Bredesens sak. På norsk side, på snøskuterleden fra Flisa til Gransjøen og tilbake over Vermundsjøen, tåles ikke slinger i valsen. Skiltene taler sitt tydelige språk: Fartsgrense 70 km/t, 20 km/t ved kryssing av vei. Ikke avvik fra leden. Og hvis noen bryter reglene, blir det gitt klar beskjed.

Derfor er han irritert, snøskuterføreren som blir stoppet i kontroll noen hundre meter fra svenskegrensen. Men ikke på Erik Ydse og Lars Tore Ruud fra Statens naturoppsyn (SNO). Tvert imot setter veteranen i snøskutergruppa pris på at SNO er på plass i skogen. Det er den yngre fyren foran i løypa han er sint på. 

– Du kjørte forbi nede i skogen. Farten din er for høy, og du «slirer» løypa rein for snø!

Når en villstyring får påpakning for å kjøre for fort, er det ikke bare fordi han ødelegger den nypreparerte løypa. Skutergruppa ønsker å fremstå som skikkelig.

– Vi vil ikke rive ned det arbeidet vi har lagt ned gjennom så mange år, sier Arild Bredesen.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

RO I FARE:  Stillheten i Sylan kan etter hvert trues av skuterløyper i Selbu og Tydal.
RO I FARE: Stillheten i Sylan kan etter hvert trues av skuterløyper i Selbu og Tydal.

UANTE KONSEKVENSER

Over 1400 km med skuterløyper er så langt etablert etter lovendringen. Den første rekreasjonsløypa i Sør-Trøndelag åpnet i Tydal i mars 2017. Men allerede etter noen uker ble den midlertidig stengt på grunn av at tamreinen var på vandring. Det illustrerer noe av den konflikten de nye traseene innebærer.

– Lovendringen åpner for arealinngrep i en skala vi aldri tidligere har sett. Med et enkeltvedtak – og uten store kostnader – kan kommunene i realiteten etablere nye veier i natur som ellers ligger i ro om vinteren. Ofte går skuterløypene langs elveleier, gjennom viktige beiteområder for elg og rådyr, sier Ydse fra SNO.

Både han og seniorforsker på Norsk institutt for forbruksforskning (NINA), Odd inge Vistad, mener det mest alvorlige er at folk blir fraktet lenger inn i naturen og forstyrrer et større område enn de ville klart for egen maskin. Nå planlegger også Selbu skuterløyper. Både her og i Tydal er antallet dispensasjoner for skuterkjørng til private høyt. 

Lovendringen åpner for arealinngrep i en skala vi aldri tidligere har sett. Erik Ydse, Statens naturoppsyn

Artikkelen fortsetter under bildet. 

SVENSKE TILSTANDER: På svensk side er det nærmest fritt fram, og de norske skuterkjørerne setter klampen i bånn så snøspruten står.
SVENSKE TILSTANDER: På svensk side er det nærmest fritt fram, og de norske skuterkjørerne setter klampen i bånn så snøspruten står.

– De som har tillatelse ønsker kanskje også å drive med rekreasjonskjøring. Det gir spor og kjøring på kryss og tvers og en voldsom økning av den samlete trafikken, påpeker Ydse. Når det gjelder dispensasjoner til private, mener han bildet er urovekkende, også i landet som helhet. 95 prosent av dem som søkte i 2016, fikk dispensasjon. Kommunene innvilget i alt 15 700 dispensasjoner, i tillegg til 11 600 dispensasjoner fra tidligere år som fortsatt var gyldige.

– Alt i alt ser vi at det motoriserte trøkket på norsk natur er større enn det noen gang har vært.

EN DEL AV FRILUFTSLIVET?

Økt motorisert trafikk i naturen var nettopp det natur- og friluftslivsorganisasjonene advarte mot da Stortinget i 2015 skulle avgjøre om fornøyelsesløyper skulle tillates. Og det er hovedgrunnen til at kampen mot fornøyelsesløyper mange steder fortsetter på lokalt plan nå som kommunene kan bestemme selv.

– Mange steder ser vi heldigvis at de som er glade i friluftsliv når frem, og at kommuner sier nei til skuterløyper og ja til stillheten i naturen, sier Berit Kjøll, styreleder i DNT.

Hun er likevel bekymret for den økte motoriseringen av norsk natur i kjølvannet av lovendringen.

– I Nord-Trøndelag for eksempel, er det etablert mer enn 700 km med snøskuterløyper, og flere løyper er under planlegging. Det er ingen tvil om at milevis med skuterløyper går på bekostning av opplevelsen til andre som ferdes i naturen, hevder Kjøll.

Skuterentusiastene i Åsnes mener det må være lov å nyte naturen på flere måter. For dem handler det ikke bare om motorglede, men også om å være ute i skog og mark.

– Når helgen kommer, og du setter deg på skuteren, kan du koble helt ut. Du nyter naturen og filosoferer mens du kjører. Noen liker å gå på ski. Vi kjører skuter, sier Arild Bredesen.

Snøskuterfolket vil gjerne ha motoriserte turer inkludert i det som defineres som friluftsliv. Det er ikke Berit Kjøll med på:

– Ro og stillhet er blant de viktigste grunnene til at folk oppsøker naturen. Derfor har det vært stor enighet om å ta vare på kjernen i friluftslivet, knyttet til fysisk aktivitet og naturopplevelser. For DNT står det enkle friluftslivet i sentrum. Det er noe vi vil bringe videre til fremtidige generasjoner.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

SKUTERTREFF: Pølsene på grillen og kaffen er varm. Snøskutergeneralen i Åsnes, Arild Bredesen (i midten), er glad for lovendringen i 2015.
SKUTERTREFF: Pølsene på grillen og kaffen er varm. Snøskutergeneralen i Åsnes, Arild Bredesen (i midten), er glad for lovendringen i 2015.

FÆRRE LOVBRUDD?

Et argument tilhengerne av skuterløyper gjerne bruker, er at det fører til mindre ulovlig kjøring. Dette kan være en logisk konsekvens av å legalisere en aktivitet som tidligere var ulovlig. Men kan flere lovlige traseer føre til at folk fristes til å bruke skuteren også utenom de offisielle løypene?

– Vi vet fra tidligere forskning at rekreasjonsløyper fører til mer skuterkjøring totalt, fremholder seniorforsker Odd Inge Vistad.

Sammen med kolleger ved NINA skal han evaluere effektene av lovendringen. Det er for tidlig å si om lovendringen har ført til mer ulovlig kjøring totalt sett. 

– En så dramatisk lovendring burde medført et større forskningsprosjekt enn det vi har fått midler til. Nå skal vi først og fremst vurdere om kommunene følger regelverket når de etablerer nye skuterløyper – om de foreksempel har kartlagt viltinteresser og friluftsinteresser i forkant, sier Vistad.  Når det gjelder ulovlig kjøring i utmark, er NINA avhengig av informasjon fra SNO og politiet.

VILLMANNSKJØRING I TRØNDELAG

Tilbake i Hedmark er SNOs Erik Ydse i felten for å holde oppsyn med snøskuterkjøringen. Han får en telefon fra en trøndersk kollega som forteller om spor etter villmannskjøring i en seterdal sør for Trondheim. Tre skutere har vært på ferde. Kollegaen skal finne ut mer. Slike bekymringsmeldinger får SNO stadig flere av. 

– Loven sier at på veier som er brøytet for bilkjøring, kan du bruke snøskuter. Men enkelte steder i Sør-Trøndelag finner du knapt en sti som ikke er oppkjørt av snøskuter, sier Ydse. Villmannskjøringen rammes uansett av loven – om den kan bevises. Men det er et problem at noen kommuner er slepphendte med tillatelser og lar dem være gyldige i flere år. Skuterførerne kjører i god tro. Men kommunene bryter loven.

HVER MANN SIN SKUTER

Variasjonene er store. Snøskuterkulturen arter seg forskjellig fra landsdel til landsdel, og innenfor et fylke eller et dalføre. Når SNO og Økokrim teller opp antall anmeldelser for ulov-lig motorferdsel etter endt vintersesong, topper gjerne Nord-Norge, Midt-Norge og noen kommuner i Indre Agder og Telemark statistikken.

I Telemark og enkelte kommuner i Agder er holdningen i befolkningen at det nærmest er en rettighet å kunne ta seg frem med skuter. Odd Inge Vistad, Norsk institutt for naturforskning

Tidlig på 2000-tallet gjorde NINA en undersøkelse av holdningene til motorferdsel i utmark i Nord-Troms, Vest-Finnmark, Telemark, Agder og Gudbrandsdalen. Forskerne fant at byfolk var mest negative til snøskuterkjøring, bygdefolk mer positive.

– I Telemark og enkelte kommuner i Agder er holdningen i befolkningen at det nærmest er en rettighet å kunne ta seg frem med skuter. Hver mann sin skuter, sier Vistad.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

ORDNEDE FORHOLD: Torkjell Hagestande er en av syv leiekjørere i Lesja. – Her har vi nesten  ingen søknader om dispensasjon fra private, sier Marit Svanborg. – Vi ønsker å fremme et enkelt friluftsliv.
ORDNEDE FORHOLD: Torkjell Hagestande er en av syv leiekjørere i Lesja. – Her har vi nesten ingen søknader om dispensasjon fra private, sier Marit Svanborg. – Vi ønsker å fremme et enkelt friluftsliv.

VELGER STILLHET I LESJA

Den tanken er fremmed for folk i Lesja. Ved inngangen til fjellheimen i Opplands-kommunen har ekteparet Hans og Inger Riise lastet materialer og proviant på snøskuteren til Torkjell Hagestande. De har ingen ønsker om selv å kjøre skuter inn til hytta Svartdalen.

– De får kjøre de som kan det, sier Hans Riise.

Hagestande er en av sju leiekjørere som transporterer varer på oppdrag fra hytteeiere og fastboende. Marit Svanborg, miljørådgiver i Lesja kommune, forteller at de har hatt denne ordningen i en årrekke.

– Systemet med leiekjørere fungerer bra, og andre kommuner har tatt etter oss, sier hun. 90 prosent av fjellheimen i Lesja er nasjonalpark og verneområde. Og på begge sider av bygda er det villreinområde.

– Villreinen er sårbar. Den bruker et stort område for å sanke mat. Vi lesjinger er glad i fjellet vårt. Vi ønsker å bevare den urørte naturen, og fremme en enkel bruk av fjellet, sier Svanborg.

Selv tar hun gjerne skiene fatt.

– For oss er fjellet avkobling og stillhet. Da er det viktig at skuterkjø-ringen foregår i ordnede former. Vi tror turistene og hyttefolket utenfra også setter pris på det, sier hun.

Annonse

Skrevet av Jasemin Folvik Adem 25. januar 2018