Er skogen på fjelltur?

DNT og NHM samarbeider om et folkeforskningsprosjekt og vil engasjere barn og unge i å finne ut hvor mye lenger opp tregrensen har krøpet.
DNT og NHM samarbeider om et folkeforskningsprosjekt og vil engasjere barn og unge i å finne ut hvor mye lenger opp tregrensen har krøpet. Foto: DNT

Skogene i Norge beveger seg stadig høyere oppover. Med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB skal hele Norge nå få være med å forske på  tregrenser.

Naturhistorisk museum (NHM) får, sammen med Den Norske Turistforening (DNT), 2 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til å gjennomføre et folkeforskningsprosjekt om vegetasjonsendringer i fjellet. Prosjektet vil foregå sommeren 2018, og har som mål å motivere folk i alle aldre til å utforske norsk natur og klimautfordringer på en ny og spennende måte.

Klimakommunikasjon og kule premier

Folkeforskningen utformes som en nasjonal konkurranse hvor registreringer av lokalt høye tregrenser vil kunne gi flotte tur-relaterte premier. Også gode bilder og ivrige og/eller svært unge deltakere vil kunne kjempe om premier.

DNT fyller 150 år i 2018, og folkeforskningsprosjektet vil bli en del av år jubileumsfeiring gjennom sommeren. Både DNT og NHM håper jubileet vil skape ekstra oppmerksomhet rundt folkeforsknings- initiativet spesielt og klimaendringer generelt, forteller prosjektleder og førsteamanuensis ved NHM, Anders Bryn.

- Dette er et utrolig spennende prosjekt, både for oss som forsker på klima- og vegetasjonsendringer og for alle dem som ferdes i og er interessert i naturen. Ikke bare får man konkurrere om skikkelig kule premier, man får også utforske og oppleve naturen, prøve seg som klimaforsker og lære mer om miljøutfordringene Norge står ovenfor i dag, sier Bryn.

Vi tror dette vil kunne gi turgåere en nærhet til hvordan klimaendringene påvirker oss der de selv befinner seg, at endringene vil medføre mer enn ”bare” issmelting i Arktis.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Trærne er på fremvekst i Norge, men hvor langt opp har de kommet? Nå inviterer vi alle turgåere med på å kartlegge trærne dere finner høyt til fjells. Her ved Kalvedalshytta
Trærne er på fremvekst i Norge, men hvor langt opp har de kommet? Nå inviterer vi alle turgåere med på å kartlegge trærne dere finner høyt til fjells. Her ved Kalvedalshytta

Skal utvikle egen app og digital utstilling

Gaven fra Sparebankstiftelsen DNB skal blant annet brukes på utviklingen av en egen applikasjon som skal gjøre det enkelt å registrere de høytvoksende trærne deltakerne finner på tur. Informasjonen som skal noteres om hvert funn er blant annet posisjon, høyde over havet, treslag og trehøyde. Alt som registreres i appen vil vises både der og på en nettside, slik at alle kan få oversikt over hva som allerede er registrert i området de befinner seg i.

- De aller fleste har i dag mobiltelefonen med seg over alt. Og når forskningsutstyret allerede finnes i lomma, er håpet vårt at terskelen blir lav for å gjøre noe ekstra spennende ut av turene man skal på. Forhåpentligvis kan konkurranseaspektet også virke som en ekstra motivasjon til å komme seg ut, forteller Bryn. 

Det er tross alt den oppvoksende generasjonen som vil oppleve de fulle konsekvensene av klimaendringene, og vi mener derfor at det er sentralt å få dem engasjert i utfordringene.

Faglig forankring og ny formidlingsarena

Informasjonen som samles inn om tregrensene, vil bli viktig for klimaforskningen. Først og fremst for å anslå hvor mye grensene har endret seg de siste tiårene, noe som igjen kan hjelpe oss å forutsi hvordan fjellene i Norge kan bli seende ut i fremtiden

Prosjektet er fra UiO sin side knyttet til forskningssamarbeidet LATICE (Land-Atmosphere Interactions in Cold Environments) og Geo-økologisk forskningsgruppe (GEco). I LATICE undersøker de blant annet hvordan klima og vegetasjon påvirker hverandre, og der står vegetasjonsøkologene i GEco sentralt.

- Med prosjektet ønsker vi å vise frem det alle kan se: at vegetasjonen endrer seg med klimaet.
Samtidig skal vi også synliggjøre en mindre kjent del av problematikken: at vegetasjonen også påvirker klimaet, gjennom hvor mye solinnstråling den absorberer og hvor mye vann den ”svetter” gjennom bladverket, utdyper Bryn.

På sikt er planen å vise fram resultatene fra folkeforskningen i en egen mini-utstilling ved det kommende Klimahuset ved Naturhistorisk museum på Tøyen.

Annonse

Skrevet av Mette Habberstad 4. desember 2017